MÅ BORT: Isbitene må bort fra iskaffen, skriver Jon Rognlien.
MÅ BORT: Isbitene må bort fra iskaffen, skriver Jon Rognlien.Vis mer

Hva kaffe også er

Stadig sterkere konkurranse mellom internasjonale kafé-konsepter fører til kraftig overetablering.

Kommentar

Er denne nye bølgen et speil av manglende forståelse blant oss av hva kaffe egentlig er?

En av de hyppigste kritikkene som reises mot sosiale medier, er at overfladiske betraktninger om kaker og kaffe overdøver viktigere debatter om samfunnsmessige forhold, om kultur og økonomi, om helse og miljø. Men er diskusjoner om kaffe bare fåfengt tidtrøyte, eller kan de også fungere som refleksjoner rundt sivilisasjon og menneskehet?

For eksempel ved å analysere det å bestille en «iskaffe» borte på hjørnet, på det som var det første Kaffebrenneriet. Det er ikke bare bare. For det første medfører det absurd lang venting - det er som om de unge svorskene bak disken ser kaffemaskinen for første gang for hver kaffe de skal lage. Maskinen, et strømlinjeformet kaffe-orgel fra Italia, behandles med en slags undrende, famlende ærefrykt. Men den er bygget for rufsete behandling i rasende tempo, slik man ser det på barer i sør. Hos oss er det sjelden mer enn ett av tre espressouttakene som benyttes, kanskje for å spare tid på renholdet.

For det andre betyr «iskaffe» her et glass som aller først fylles helt opp av isbiter, før kaffen blir laget. All denne isen skal smelte og bli kaldt vann! Drikken ender som en vannsuppe med svak eim av kaffe. Kanskje de gjør det slik for å kunne helle varm kaffe rett oppi, istedenfor å kjøle den ned. Det må være amerikansk, isbitenes hjemland. Hvorfor ikke heller ape etter det de gjør i kaffekunstens hjemland, Napoli, der de i rolige stunder lager opp en del kaffe som så sukres, fylles på flaske og settes i fryseren. Dermed unngås isbitene helt. Alternativt rystes kaffen i en shaker sammen med isisbiter og helles så av når den er kald. Isbitene blir igjen i shakeren. Vil du ha melk oppi, så vær så god, men caffé freddo drikkes normalt uten.

Det famles mye bak norske kaffebardisker, selv om vi må være det folkeslaget som bruker kaffebarer aller mest. Hva er det ved oss som gjør at vi så gjerne omfavner amatørisme - og til og med overbetaler den glatt? Hvorfor er nesten ALLE kaffestedene like uproffe? Skulle ikke «fri konkurranse» sørge for at de som leverer det beste produktet får kundene så de andre må følge etter for ikke å gå konk?

Nei, hos oss er det «konsepter» som konkurrerer. Nyetablerte Espresso House slåss mot Wayne's Coffee mot Kaffebrenneriet, Starbucks, Coffee ditt og Coffee datt. Alle basert på ansettelse av unge mennesker på vei forbi. De rekker ikke å bli flinke, og vi rekker ikke å kjenne dem.

Det er ikke nok å tilby et konsept. Kaffe er noe mer. Det er den faktiske utførelsen, ikke innredningen som skal konkurrere. Isbitene må bort!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook