Hva kan og må gjøres?

KLIMAKRISEN: I Dagbladet 26. februar tok jeg opp den kortsiktige tilnærmingen i Brox’ bok Klimakrisen: Hva kan vi gjøre?.

I Dagbladet 10. mars svarer Brox på kritikken. Den kortsiktighet Brox legger for dagen og som han for eksempel mener utelukker høyhastighetstog som et fornuftig klimatiltak, er bare én side av en mer grunnleggende populisme som blir enda tydeligere i hans siste innlegg. Brox kan ikke se for seg andre tiltak enn slike som ikke medfører ubehagelige omstillinger, enn si ofre. Dessuten må tiltakene være «realistiske» og umiddelbart spiselige for våre politikere. Brox mener da at han forvalter denne politiske realisme mens undertegnede (og mange naturvernere) presser fram «modige», men urealistiske tiltak.

Dette blir en slags klima- og miljøpolitisk snillisme som dessverre ikke kan føre fram. I tillegg til de mange fornuftige tiltak Brox presenterer og som jeg er helt enig i, trenger vi et større grep. Og nettopp fordi politikere normalt bare vil gå inn for tiltak som gir uttelling ved neste valg. Men vi lever knapt i normale tider midt i en økonomisk krise og med klimakrisa truende i horisonten.

Det kan nok bli vanskelig å få gjennom de nødvendige grep av nasjonalregjeringer, sjøl om de naturligvis har både makt og bør ha framsynthet til å bygge høyhastighetstog.

Overnasjonale mekanismer som Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen kan kanskje få sanksjoner i framtida. Kanskje.

La meg nå til slutt rykke lenger inn på Brox’ banehalvdel i denne vennskapsmatchen. Det mest påfallende er som nevnt Brox’s motstand mot høyhastighetstog. Dette samtidig med at han foreslår å legge ned olje- og kraftkrevende industri.

Jeg ønsker Brox lykke til med å overbevise Stortinget om realismen i disse forslagene i ei tid da landet trenger alle de arbeidsplasser vi kan få. Derimot vil satsing på høyhastighetstog (med forlenging av Nordlandsbanen, Brox!) gi arbeidsplasser og motkonjunktureffekt fra første dag, samtidig som vi får store klimagevinster på lengre sikt.