DEBATT

Hva kan vi lære av coronaviruset?

Å være bedre forberedt neste gang, selvfølgelig. Det er det innlysende svaret. For det er ikke siste gang vi blir invadert.

SNAKKET TIL OSS: - Regjeringen gjennomførte i coronavirusets navn de mest voldsomme restriksjonene på dagligliv og levesett vi har opplevd. De snakket til oss som om vi var voksne mennesker, og vi reagerte som de voksne, fornuftige personene vi hele tiden har vært, skriver Carsten Jensen. Her er den danske statsminister Mette Frederiksen, udenriksminister Jeppe Kofod, justissminister Nick Hækkerup og rikspolitisjef Thorkild Fogde på et pressemøte 13. mars i år. Foto: Martin Sylvest / Ritzau Scanpix / NTB Scanpix
SNAKKET TIL OSS: - Regjeringen gjennomførte i coronavirusets navn de mest voldsomme restriksjonene på dagligliv og levesett vi har opplevd. De snakket til oss som om vi var voksne mennesker, og vi reagerte som de voksne, fornuftige personene vi hele tiden har vært, skriver Carsten Jensen. Her er den danske statsminister Mette Frederiksen, udenriksminister Jeppe Kofod, justissminister Nick Hækkerup og rikspolitisjef Thorkild Fogde på et pressemøte 13. mars i år. Foto: Martin Sylvest / Ritzau Scanpix / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Det er et annet svar som er mindre åpenbart, men minst like viktig. Vi kan bruke karantene og selvisolasjon som en åndelig øvelse i store, kommende samfunnsendringer. Men det svaret er ikke tillatt, ifølge en rekke borgerlige medier, blant annet Weekendavisen og Berlingske Tidende. Det er uttrykk for selvhat, eller rett og slett livsfarlige vanviddvisjoner. Vi må bare håpe på én eneste ting: At vi får tilbake verden slik den var fem minutter før viruset brøt ut. Vår eneste fremtidsvisjon skal være å vende ryggen til framtida. Bare hvis vi hengir oss til blind selvforelskelse kommer vi oss gjennom coronapandemien.

Så hvordan så den ut, denne fantastiske verden vi levde i før viruset meldte sin ankomst?

Danmark opplevde den varmeste januar noen sinne. Februar var den våteste, med oversvømte jorder over alt og et landbruk i krise, der man er nødt til å overveie en dramatisk omlegging av avlingene. Det australske kontinentet stod i flammer, og det anslås at en milliard dyr mistet livet. Den grønlandske innlandsisens dager er talte. I løpet av bare to sommermåneder i 2019 smeltet det 600 milliarder tonn is. Havene stiger, samtidig som de forsures. Vi er midt i det vitenskapen kaller den sjette masseutryddelsen, der biologiske arter dør ut i en svimlende fart.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer