Illustrasjon: Flu Hartberg
Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Borgerlønn:

Hva med 80 000 kroner ekstra i året?

Borger, krev din rett.

Kommentar

Hva vil skje om alle borgere får en overføring på konto hver måned uavhengig av hva de gjør og hvem de er? Spør du Arbeiderpartiets Hadia Tajik vil det «bryte den sosiale kontrakten mellom individ og fellesskap – og lamme demokratiet.» Ja, «det er å gi opp folk», skriver hun i Klassekampen 15. september.

Det som har fått Tajik på banen er boka «Borgerlønn», forfattet av journalistene Ingeborg Eliassen og Sven Egil Omdal. Som Tajik er jeg sosialdemokrat, så det er interessant, og noe skuffende, å se hvordan hun møter ideen. Der Tajik ser ut til å være redd for hva en borgerlønn vil gjøre med samfunnet, begeistres jeg.

Det er riktignok vanskelig å se for seg hvordan vi skal kunne finansiere en borgerlønn det går an å leve av, uten å kutte grovt i eksisterende ytelser. Derfor har jeg tidligere vært tilhenger av jobbgaranti, framfor borgerlønn. Men vi kan også se for oss mer begrensede utgaver, som kan fungere som en forsterkning av velferdsstaten, ikke som et alternativ til den.

Som en begynnelse ser jeg for meg en borgerlønn på kanskje 5000 kroner i måneden. For mange med gode inntekter vil støtten forsvinne i økt skatt, men for dem som har mindre å rutte med vil det utgjøre en betydelig økning i kjøpekraften. Den bør gradvis trappes opp til ti prosent av bruttonasjonalproduktet, slik økonomen Kalle Moene har foreslått. I dag tilsvarer det omtrent 6700 kroner i måneden i borgerlønn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om vi legger til side den noe spekulative påstanden om at robotene vil gjøre de fleste av oss arbeidsløse, er det spesielt tre utviklingstrekk som gjør en ubetinget kontantytelse til et attraktivt alternativ; et mer usikkert arbeidsliv, flere målrettede avgifter og en økende betydning av penger.

Mange går i dag på korte kontrakter. Noen av oss har lønninger som ikke strekker til. Kampen om kundene i en global økonomi vil bare bli hardere, og kanskje vil flere jobbe som selvstendig næringsdrivende gjennom selskaper som Uber. En borgerlønn skal ikke løse problemet med usikker tilhørighet til arbeidslivet, slik Tajik later til å tro, men det er grunn til å tro at det vil hjelpe.

En kontantytelse vil kunne gjøre det enklere å ta del i samfunnslivet, med alt det har å by på, selv om ikke lønnen fra arbeidsgiver strekker til. Noen ekstra tusenlapper vil også komme godt med, ved siden av arbeidsledighetstrygden, om en skulle stå uten jobb. Den ekstra sikkerheten vil også kunne gi arbeiderne økt forhandlingsmakt i møte med arbeidsgiver. Sosialdemokrater har lenge forstått at et bedret sikkerhetsnett gir arbeiderne økt makt til å stå opp mot urett og dårlige betingelser.

Et annet utviklingstrekk er flere målrettede avgifter. Det dreier seg i første rekke om CO2- og rushtidsavgifter, tobakk- og alkoholavgifter, men egenbetaling i helsevesenet har samme konsekvens. Vi ønsker avgifter og egenbetaling for å redusere byrdene vår atferd legger på fellesskapet. Teknologien vil gjøre det enklere å innføre slike avgifter. Et tilbakevendende argument mot avgiftene er imidlertid at de er spesielt tunge å bære for dem med lave inntekter. Her kommer borgerlønnen inn. Hvis hver husholdning har flere tusenlapper å rutte med, vil målrettede avgifter virke mindre ødeleggende for folks økonomi og oppfattes mer rettferdige.

Et siste utviklingstrekk er at stadig flere ting kan kjøpes for penger, og tilgang til arenaene der folk møtes koster penger. Å tilby helse, utdanning og trygd, er fortsatt viktige oppgaver, men det er ikke nok. Uverdigheten mange som lever i relativ fattigdom kjenner på fordi de ikke kan delta i samfunnslivet på lik linje med naboen, er ikke et trivielt problem.

Tajik er redd for at borgerlønnen vil svekke demokratiet. Jeg ser en annen mulighet. Hvis borgerlønn spikres til en gitt andel av den økonomiske produksjonen, vil det gi hele befolkningen en mer åpenbar og forutsigbar tilknytning til nasjonens velstand. Det vil kunne skape en større tilhørighet til nasjonen og en større opplevelse av at politikken jobber for dem. Borgerlønnen er derfor en mulighet vi bør gripe.