Hva med å slutte å prøve å være perfekt?

Tone Damlis «Perfect World» er proff og uengasjerende.

LETT FORDØYELIG: På sin nye singel velger Tone Damli igjen trygge veier. Foto: Sondre Steen Holvik.
LETT FORDØYELIG: På sin nye singel velger Tone Damli igjen trygge veier. Foto: Sondre Steen Holvik.Vis mer

LÅT: Etter bruddballaden «Winner of a Losing Game» er Tone Damli tilbake i kjent stil, med lett fordøyelig og nøye utmeislet popmusikk med driv.

Denne gangen møter vi en Tone som, ifølge teksten, ikke trenger overskrifter, men bare vil være forelska. I en perfekt verden, vel å merke.

Blandingen av dancepop og omhyggelig komprimert poprock er velkjent fra artister som Katy Perry, og når det låter internasjonalt er det ikke uten grunn: «Perfect World» er skrevet og produsert av blant annet Rodney Jerkins og hans norske Darkchild-bidragsyter Andre Lindal.

Men dette er ingen Darkchild-fulltreffer som «Telephone» eller «As Long As You Love Me». Det er derimot en helt ok låt laget for å tekkes akkurat så mange at resultatet vanskelig kan vekke det store engasjementet.

Hva med å slutte å prøve å være perfekt?

En liten dose naiv, vrengt synth, en liten dose stuereint fuzzgitartrøkk og en liten dose synthstrykere slenges inn i miksen, sammen med en vokalmelodi som Tone ikke gjør noe direkte galt med, men som bare i små stunder henter ut det beste i stemmen hennes.

Broa inn i refrenget er nemlig en riktig fin melodisnutt hvor hun nok en gang hinter til hva hun kunne vært om hun hadde valgt Taylor Swift-sporet i stedet for Eric Saade.

Det er det dessverre lite som tyder på at kommer til å skje.