HELT AVGJØRENDE: I 2014 ble det bevilget penger til at det statlige familievernet skulle etablere et tilbud for foreldre som har blitt fratatt omsorg for sine barn.

Foreldre vi har intervjuet, sier denne hjelpen har vært helt avgjørende for dem, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
HELT AVGJØRENDE: I 2014 ble det bevilget penger til at det statlige familievernet skulle etablere et tilbud for foreldre som har blitt fratatt omsorg for sine barn. Foreldre vi har intervjuet, sier denne hjelpen har vært helt avgjørende for dem, skriver innsenderne. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Barnevernet

Hva med foreldrene som blir fratatt sine barn?

De forteller om skam, stigma, manglende informasjon og uverdig behandling.

Meninger

Vi er glade for at statsminister Erna Solberg trekker fram barnevernet i sin nyttårstale. Hun etterlyser flere suksesshistorier. Det gjør vi også. Men for å få flere suksesshistorier må barnevernet også ha fokus på barnas foreldre.

Det overordnede prinsippet i Lov om barnevernstjenesten er prinsippet om barnets beste. Dette skal være retningsgivende for alt barnevernet foretar seg. Men er det slik at det er til barnets beste at foreldrene skyves på sidelinjen?

I vår forskning snakker vi med foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn. De forteller historier om skam, stigma, manglende informasjon fra barnevernet, uverdig behandling osv. I tillegg opplever mange en enorm sorg, følelse av å ikke strekke til, opplevelse av urettferdighet, manglende forståelse og forklaring på hvorfor osv. Flere er sinte, og har et svært krevende samarbeid med barnevernet. En slik situasjon er ikke til barnets beste.

Barnevernet i Norge har som sin oppgave å følge opp foreldre etter omsorgsovertakelse. Denne oppfølgingen har vist seg å være både krevende og mangelfull, særlig i kraft av barnevernets dobbeltrolle som den som på den ene siden flytter barna, i mange tilfeller mot foreldres vilje, og deretter er de som skal hjelpe foreldrene i etterkant av plasseringen. Derfor ble det i 2014 bevilget penger til at det statlige familievernet skulle etablere et landsdekkende tilbud for denne foreldregruppen.

Foreldre vi har intervjuet, sier denne hjelpen har vært helt avgjørende for dem, og de trekker særlig fram viktigheten av å møte andre foreldre i samme situasjon. Politikere og fagfolk har gjort en stor innsats for å utarbeide et slikt tilbud. Mange steder i landet har de utviklet både grupper og individuelle oppfølgingstilbud for foreldre. Likevel er det mye arbeid som gjenstår for at et landsdekkende tilbudet er en realitet.

Vi mener foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn, er en gruppe mennesker som ofte faller utenfor det velferdsstaten har kunnet tilby av hjelp. Dette er en gruppe som har blitt vist liten verdighet. Vi mener en slik hjelp er av avgjørende betydning for nettopp å skape flere suksesshistorier i barnevernet.

Dette underbygges også i en rapport fra FNs barnekomité fra juli 2018, der det norske barnevernet blir kritisert for ikke å legge til rette for tilstrekkelig samarbeid med foreldre, særlig minoritetsforeldre.

Vi er enige med statsminister Erna Solberg i at barnevernet trenger flere suksesshistorier, men vi legger til at suksesshistoriene også må inneholde god oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen, enten de får barna tilbakeført eller ikke. Slike suksesshistorier vil vi gjerne høre flere av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.