ABORT: Utkastet til ny grunnlov inneholder flere problematiske forslag, mener Norsk Kvinnesaksforening. For eksempel ny §93: «Ethvert menneske har iboende rett til liv». Hvilke konsekvenser vil en slik formulering få for abortloven?

Foto: Knut Falch / NTB scanpix .
ABORT: Utkastet til ny grunnlov inneholder flere problematiske forslag, mener Norsk Kvinnesaksforening. For eksempel ny §93: «Ethvert menneske har iboende rett til liv». Hvilke konsekvenser vil en slik formulering få for abortloven? Foto: Knut Falch / NTB scanpix .Vis mer

Hva med kvinnene?

FNs kvinnekonvensjon undergraves og kvinners stilling svekkes i forslaget til ny Grunnlov.

Stortinget drøfter nå ny Grunnlov. Et eget menneskerettighetsutvalg har fremmet forslag som skal «styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs rang». Dette er vel og bra, men resultatet kan bli det motsatte.

Desto mer vi i Kvinnesaksforeningen har arbeidet med grunnlovsforslagene, desto mer problematiske framstår de. Menneskerettighetene grunnlovsfestes som allmenne prinsipper. De blir formulert på høyt abstraksjonsnivå, fjernt fra den konkrete virkeligheten der de skal anvendes. Begrepene er generelle, upresise og mangetydige. De kan dermed brukes på andre måter enn forutsatt og gi dårligere vern enn mer spesifikk lovgivning. I verste fall kan prinsippene påberopes i strid med den opprinnelige hensikten.

Barns rettigheter blir drøftet spesielt av menneskerettighetsutvalget. Men det er framhevet av eksperter at flere av grunnlovsforslagene gir svakere beskyttelse enn tilsvarende rettigheter i FNs barnekonvensjon, som Norge har forpliktet seg til. Kvinner og kvinners rettigheter blir ikke viet spesiell oppmerksomhet. Ingen av utvalgets forslag refererer til kvinner, og det blir ikke vist til FNs kvinnekonvensjon samtidig som Grunnloven gis forrang. Slik forslagene er formulert, vil de lett kunne føre til at kvinners rettigheter svekkes i stedet for å styrkes.

Torild Skard
Torild Skard Vis mer

Menneskerettighetsutvalget fremmer følgende forslag: «Alle er like for loven. Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».

Men det er ikke foretatt noen nærmere vurdering av om den foreslåtte bestemmelsen er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser etter FNs kvinnekonvensjon. Unntaket for saklige og forholdsmessige tiltak er uklart og skjønnsmessig og neppe tilstrekkelig for at Norge skal anses å ha oppfylt sine forpliktelser.

«Forskjellsbehandling» er et vagt og relativt begrep. Det vil i praksis bli definert ut fra en bestemt situasjon og kan dreie seg om diskriminering eller positiv særbehandling, på kort eller lang sikt. For å oppnå reell likestilling mellom kvinner og menn kreves en rekke ulike tiltak, og regjeringene som har tilsluttet seg FNs kvinnekonvensjon, forplikter seg til å treffe «alle hensiktsmessige tiltak». På mange områder kreves positiv særbehandling av kvinner for å gjøre framsteg, noe konvensjonen også gir rom for.

Margunn Bjørnholt
Margunn Bjørnholt Vis mer

Likestilling kan ikke innsnevres til et spørsmål om likebehandling. I noen tilfelle vil likebehandling redusere forskjeller mellom kvinner og menn, men i mange tilfelle vil forskjellene vare ved eller endog øke. Kvinners liv blir vanskeliggjort, og urettferdig fordeling av status, makt og ressurser fortsetter. I et samfunn med betydelige sosiale, økonomiske, politiske og kulturelle ulikheter kan privilegerte grupper motsette seg utjevningstiltak ved å henvise til at de medfører «forskjellsbehandling».

FNs kvinnekonvensjon tar ikke sikte på å avskaffe forskjellsbehandling generelt, men kvinnediskriminering spesielt. Dette blir definert slik: «enhver kjønnsmessig sondring, utelukkelse eller innskrenkning som har som virkning eller formål å svekke eller utelukke anerkjennelsen, utnyttelsen eller utøvelsen av kvinners menneskerettigheter og grunnleggende friheter på det politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller ethvert annet område, på grunnlag av likestilling mellom menn og kvinner og uten hensyn til ekteskapelig status».

Dersom det skal innarbeides en bestemmelse om ikke-diskriminering i den nye Grunnloven, må den utformes annerledes enn utvalgets likebehandlingsbestemmelse for ikke å svekke kvinners stilling.

Også andre forslag er problematiske. For eksempel lyder forslaget til ny §93 som følger: «Ethvert menneske har iboende rett til liv». En slik formulering kan brukes av abortmotstandere for å bekjempe det som i dag er fullt lovlig abort. For å beskytte kvinners rett til abort kan en muligens føye til «etter fødselen». Men dette skaper et nytt problem, fordi barn før fødselen i vårt samfunn til en viss grad har rett til liv. Kanskje ordlyden burde være at «ethvert menneske har iboende rett til liv fra det tidspunkt samfunnet bestemmer». Men hva har en da oppnådd med grunnlovsfesting i forhold til gjeldende lovgivning?

Utvalget har også foreslått bestemmelser om sosial trygghet og tilfredsstillende levestandard. Sosiale rettigheter knyttes til arbeid/manglende arbeidsevne. Dette vil spesielt ramme personer som har omfattende omsorgsforpliktelser eller av andre grunner ikke kan arbeide fulltid hele livet. I dag gjelder det særlig kvinner. Det er viktig å se retten til sosial trygghet uavhengig av retten til arbeid. I andre nordiske land er rett til sosial trygghet grunnlovfestet sammen med rett til tilfredsstillende levestandard og helse.

I 1978 fikk vi en likestillingslov, og i 1981 sluttet Norge seg til Kvinnekonvensjonen. Myndighetene har ikke vurdert effekten av gjennomførte likestillingsreformer, men i 1992 konkluderte Brita Gulli sin forskning med at de i hovedsak gavnet menn. Først nylig ble Kvinnekonvensjonen integrert i mernneskerettslova, og forholdet mellom konvensjonen og nasjonal lovgivning for øvrig er ennå ikke utredet. Og så står vi i fare for å vedta en ny Grunnlov som svekker kvinners stilling. Det blir litt av et jubileum!

Følg oss på Twitter

Før det blir vedtatt noen ny Grunnlov, må det foretas skikkelige analyser av følgene for kvinnenes stilling slik at vi får en Grunnlov som aktivt bidrar til likestilling og rettferdighet.