Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Rusreform

Hva med litt kokain-skam?

For hver person som lar være å bruke kokain, blir Latin-Amerikas framtid litt lysere.

KAN VI HJELPE?: Hva kan Norges bidrag være til å redusere finansieringen av narkotikaindustrien som ødelegger hundretusener av liv i Latin-Amerika og som er i ferd med å destabilisere hele verdensdeler, spør kronikkforfatteren. Her en kvinne som har kommet fra Venezuela til Colombia for å livnære seg på kokainplukking. Foto: Luis Robayo / AFP / NTB Scanpix
KAN VI HJELPE?: Hva kan Norges bidrag være til å redusere finansieringen av narkotikaindustrien som ødelegger hundretusener av liv i Latin-Amerika og som er i ferd med å destabilisere hele verdensdeler, spør kronikkforfatteren. Her en kvinne som har kommet fra Venezuela til Colombia for å livnære seg på kokainplukking. Foto: Luis Robayo / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Et par uker før tolvåringen ble drept i sommer, lyktes moren å oppsøke henne i leiren der hun og venninnene ble holdt fanget. Desperat av sorg og frykt hadde hun spurt seg fram til stedet der de bortførte ungjentene ble holdt av den væpnede gruppen som kontrollerer kokainproduksjonen i Caquetá-fylket i Colombia.

Moren klarte å ta seg ubemerket inn i hytta hvor jentene var, men hennes lille datters reaksjon var ikke som hun hadde ventet: «Du må dra din vei, Mamma. De kommer til å drepe både meg og deg, hvis de finner deg her».

Moren måtte forlate sin datter og skulle aldri få se henne igjen. Det var bare fingeravtrykkene som kunne bekrefte at det dreide seg om hennes levninger etter bombeangrepet mot leiren noen uker seinere.

Ifølge offisielle tall ble 293 barn tvangsrekruttert som barnesoldater og sexslaver av kokainprodusentenes væpnede grupper i Colombia i 2018, men det reelle tallet er nok langt høyere. Da 276 jenter ble bortført fra en internatskole i Nigeria av Boko Haram i 2014 vakte det internasjonal harme. De colombianske barna blir derimot kidnappet ett for ett, så dem hører man aldri om.

Det ble nemlig ikke fred i Colombia selv om den ene av de kokaintrafikerende gruppene, FARC-geriljaen, demobiliserte.

Det kan imidlertid bli fred hvis Colombia lykkes med gjennomføringen av fredsavtalen, som i hovedsak dreier seg om alternativ utvikling – det vil si å utvikle legale alternativer til fattige mennesker som ellers ender som kokabønder eller kanonføde i kokainprodusentenes rekker.

Men bondelederne som står i spissen for denne omleggingen til legale næringer i Colombia, blir systematisk myrdet av narkoparamilitære grupper. Over 1000 av dem er tatt av dage bare siden undertegnelsen av fredsavtalen i 2016.

Selvsagt gjør politi og tollvesen sitt både i Colombia og i resten av verden for å bekjempe kokaintrafikken. Men det alene vil aldri være noen løsning så lenge det fremdeles finnes unge kvinner som er villige til å risikere tiår i fengsel ved å ta med seg kokain om bord i flyet fram til konsumermarkedene, og unge menn uten kvalifikasjoner til annet arbeid, som aksepterer en tidlig og voldsom død mot en jobb for kokainleverandørene.

Det som derimot ikke kan erstattes, er kundene. For hver person som lar være å bruke kokain, blir Latin-Amerikas framtid litt lysere. Som annet partydop er kokain et motefenomen. Det er ingen naturlov som tilsier at konsumet vil være på det ene eller andre nivået. I årene 2006–2010 sank for eksempel kokainkonsumet i USA med 50 prosent.

Men i det siste har etterspørselen atter skutt i været i Europa og Nord-Amerika, og kokainproduksjonen i Colombia, som produserer vel 70 prosent av verdens kokain, er mer enn tredoblet over de siste 6–7 årene. Årsakene er selvsagt sammensatte, men fraværet av «kokain-skam» henger nok blant annet sammen med en offentlighet og en kultur som preges av normalisering og framsnakking av narkotikabruk.

«Narcos» kunne nok fungert som forebyggende folkeopplysning om denne grufulle bransjen, men serien resulterte dessverre i Pablo Escobar som T-skjorte-ikon og «Narcos»-temafester. Det holder man seg for god til når det gjelder Adolf Hitler og holocaust, men den humanitære katastrofen kokaintrafikken skaper i Latin-Amerika, blir ikke tatt alvorlig.

Men alvoret trenger seg på. USA prøver desperat å holde ute de hundretusener som flykter fra kokaintrafikantenes grusomheter i Mellom-Amerika.

Venezuela som brakte verdens stormakter på randen av konflikt i året som gikk, er fortsatt en udetonert bombe; hovedsakelig på grunn av at militæret støtter opp om regimet siden offiserene som kontrollerer kokaintrafikken (el cartel de los soles – kartellet med generalstjerner) ikke kan ta risikoen på et regimeskifte som kan ende med at de utleveres til USA.

Faren for å miste Amazonas øker siden de væpnede kokaintrafikkerende grupper som har den territorielle kontrollen der, benytter sin makt til alle andre former for inntektsbringende kriminalitet som raserer regnskogen.

Så hva kan så Norges bidrag være til å redusere finansieringen av denne industrien som ødelegger hundretusener av liv i Latin-Amerika og som er i ferd med å destabilisere hele verdensdeler? Hvordan kan vi redusere bruken? Eller i det minste unngå ytterligere normalisering?

Det hensynet er ikke viet et ord i rusreformutvalgets 412 sider lange rapport. Utvalgets forslag er derimot at rekreasjonsbrukerne – de som bruker kokain til fest og moro, for å slanke seg, for å bedre selvtilliten, som «puggedop», for å redusere søvnbehovet eller bare for at «alle andre gjør det» – nå skal slippe enhver form for sanksjon. Den eneste reaksjonen skal være en mulig innkalling til en rådgivningstime.

I mandatet heter det at utvalget spesielt skal se til Portugal der straff er erstattet med mulighet for sivilrettslige sanksjoner i et nemndsystem som kan ivareta de mange og sprikende hensyn en moderne narkotikapolitikk må kunne ta.

I stedet for straff, kan sanksjonen for eksempel være et kurs i kokainets helsekonsekvenser som kan sikre at bakgrunnen for loven er forstått. Ved gjentatte lovbrudd, kan reaksjonen overfor rekreasjonsbrukere være samfunnstjeneste eller gebyrer som kan gå til rehabilitering av barnesoldater, landmineofre og andre som har fått livet ødelagt av kokainindustrien.

Men utvalget har forkastet den portugisiske modellen til fordel for et system uten sanksjonsmuligheter overfor ikke-avhengige brukere som insisterer på å fortsette bruken.

Det er vanskelig å se dette som noe annet enn en de facto legalisering av kokainbruk – mens inntektene altså vil fortsette å berike kokainprodusentene som kidnapper småjenter i Colombia.