Hva med medfølelse, Lars Rise?

JEG LESER I DAGBLADET

, 29. mars, at Lars Rise fra KrF» ikke synes det haster å hjelpe Mehmet. Han mener Mehmets historie er basert på løgner og at han kan leve i 30, 40, ja kanskje 50 år uten å få den behandlingen ekspertene mener vil kunne gi ham et tilnærmet 100 prosent normalt liv. Jeg er ikke forbauset!

Etter å ha opplevd hvordan KrF ser ut til å ha blitt et parti der omsorg for medmennesker, medfølelse og evne til å sette seg inn i menneskers lidelser, bare opptrer i medieintervjuer og sjelden blir en realitet når det kommer til konkrete saker, er Lars Rises reaksjoner som forventet!

Etter Lars Rises mening haster det ikke for Mehmet å få behandling. Han kan leve til han blir 30, 40, ja kanskje til og med 50 år, sier Rise. Ja, men hvordan skal han leve, Rise!? Med smertefull og plagsom behandling hver eneste dag, er svaret, mens kroppen han sakte men sikkert brytes ned. Og Mehmets foreldre, har Rise noen medfølelse med dem? Dag og natt må de leve med usikkerheten og sorgen over de plagene som påføres den lille sønnen hver eneste dag. Hvor er medfølelsen og evnen til empati hos KrF,s representanter? Derfor haster det for Stortinget å få tatt de nødvendige grep, få endret loven om bioteknologi og gi Mehmet sjansen til et verdig liv, også i ung alder!

DET ER SELVFØLGELIG

ingen som tror at helseminister Dagfinn Høybråten ønsker at Mehmet skal dø, slik Rise hevder. Alle eksperter som har uttalt seg er enige i at dersom Mehmet får muligheten til transplantasjon av stamceller fra en søster eller bror kan han bli helt frisk, og at slik behandling kan gjennomføres i Norge. Dette er eksperimentell behandling, sier Rise. All ny behandling vil være eksperimentell. De fleste av de gode, gamle metodene har engang vært «eksperimentelle».

Lars Rise hevder også at det er «løgn» at helseministeren er mer opptatt av prinsipper enn å redde liv. Det er fristende å tenke seg at det kanskje ikke bare gjelder helseministeren men mange flere KrF-representanter! De er tydeligvis mer opptatt av å verge det ufødte liv enn det fødte, selv det er et paradoks at Bioteknologiloven, som KrF nå administrerer, tillater abort men ikke muligheten til å redde liv.

Jeg har, ganske riktig, gått inn for at loven må endres så raskt som mulig. Jeg kan ikke godta at et lite barn skal gjennomleve den smertefulle behandlingen Mehmet får daglig og den smerte og engstelse jeg vet at hans foreldre må slite med. Derfor vil jeg gjøre det jeg kan for å få en rask avklaring for denne familien.

I dag er det Mehmet som trenger vår hjelp og en reaksjon fra Stortinget, men det vil komme mange flere etter ham som trenger livgivende og reddende behandling som i dag er forbudt i Norge. En lovendring kan redde dem, Rise!