BARNA ER TAPERNE: Ca. 2700 årlige foreldretvister i retten vitner om en barnelov som har mislyktes på viktige områder. De fleste foreldre lever lykkelig uvitende om hvordan loven vil ramme barna deres, og dem selv, den dagen samlivsbruddet inntreffer, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix
BARNA ER TAPERNE: Ca. 2700 årlige foreldretvister i retten vitner om en barnelov som har mislyktes på viktige områder. De fleste foreldre lever lykkelig uvitende om hvordan loven vil ramme barna deres, og dem selv, den dagen samlivsbruddet inntreffer, skriver innsenderne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Samlivsbrudd og foreldrerett

Hva med retten til familieliv?

Høyesterett fratok barna en god forelder.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Even Stormoen
Even Stormoen Vis mer

Tenk om dine små barn ble flyttet flere tusen kilometer unna mot ditt ønske. Din omsorg og kjærlighet kan barna heretter bare få under sporadiske feriesamvær.

Rune Harald Rækken
Rune Harald Rækken Vis mer

I et mareritt av en dom bestemte Høyesterett i fjor å skille en omsorgsdyktig forelder i Norge fra sine barn. Den andre forelderen fikk flytte dem fra Norge til et annet land i Europa. For våre fremste dommere var barnas rett til familieliv med begge foreldre underordnet. Verdien av regelmessig omsorg fra både mor og far ble nedvurdert.

Krenket Høyesterett menneskerettene? Saken er klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

Menneskerettsbruddene, som Norge gjentatte ganger er blitt felt for i Strasbourg, knytter seg til spørsmål om barnevern. Men ofte er også norske domstolers håndtering av foreldretvister mellom alminnelig omsorgsdyktige foreldre uten involvering av barnevernet, problematisk i forhold til menneskerettene. Særlig gjelder dette når den ene forelderen flytter felles barn uten den andre forelderens samtykke.

Retten til respekt for familielivet gjelder både for barn og foreldre. Dette er en menneskerett etablert i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). FNs barnekonvensjon slår fast at staten plikter å respektere barnets rett til å opprettholde personlig forbindelse og direkte kontakt med begge foreldre på et regelmessig grunnlag også om de bryter samlivet.

Når barneloven og domstoler gir den ene forelderen rett til å flytte langt unna, mener vi det er problematisk ift. EMK og FNs barnekonvensjon. Begge konvensjoner er en del av norsk lov og skal ifølge menneskerettighetsloven gis forrang ved motstrid med nasjonal lovgivning.

Barneloven har ført til at om lag tre fjerdedeler av norske barn med foreldre som ikke bor sammen, står i en utsatt rettsstilling, fordi tre fjerdedeler av barna ikke har delt bosted. Når det ikke er delt bosted gir loven den ene forelderen rett til å ta de viktige avgjørelsene om barna alene. Mange bostedsforeldre bestemmer alene å flytte felles barn langt av sted innenlands. Dette kan de gjøre uavhengig av hvilken grunn, uten den andre forelderens samtykke og uavhengig av om det er til barnets beste.

Høyesteretts dom senker i praksis terskelen for å flytte felles barn også til utlandet, uten den andre forelderens samtykke. Hvis foreldrene ikke er enige om flytting og saken bringes inn for domstolen, gjøres det en ordinær «barnets beste»-vurdering. Høyesteretts dom er den første av sitt slag og setter en kritikkverdig presedens.

Høyesterett trakk den konklusjon at det var til barnas beste å bli flyttet utenlands, som er det opprinnelige hjemlandet til forelderen med hovedomsorgen. Barna vil da i praksis miste all mulighet for fortsatt regelmessig omsorg fra den andre forelderen, som de har nær tilknytning til. Høyesterett karakteriserte selv denne forelderen som en alminnelig god omsorgsperson.

Dommerne har i denne saken satt bostedsforelderens interesser foran barnas beste, og dette skjer ofte i Norge.

Høyesterett framholder at det gjøres en «bred framtidsrettet vurdering», men det legges avgjørende vekt på bostedsforelderens økonomiske situasjon. Videre på sakkyndiges vurdering om at hovedomsorgsforelderen følte seg ensom og uten støtte i Norge, noe som i framtida ville kunne innebære risiko for depresjon og redusert omsorgsevne.

Det er enkelt å følge de rettslige styringsbøyene som Høyesterett redegjør for i denne saken, men det er når de fem høyesterettsdommerne skal utøve skjønn at det går riktig galt.

Høyesterett påtar seg i praksis å gjøre et livsvalg for små barn. Barna har trivdes i sitt nærmiljø, med både mor og far, halvsøsken, besteforeldre, annen familie og venner. Høyesterett velger ikke den trygge status quo-løsningen i Norge, men satser på en ny hverdag for barna utenlands. Istedenfor å velge to gode foreldre, så valgte Høyesterett én forelder for barna. Verdien av best mulig samlet foreldrekontakt og det å beholde begge foreldre som hverdagsressurser fikk underordnet betydning.

Dessverre har gjeldende barnelov sentrale bestemmelser som skaper konflikt istedenfor å stimulere til samarbeid. Barnepsykologer er enige om at konflikt mellom foreldrene ikke er bra for barna. Ca. 2700 årlige foreldretvister i retten (16-17 prosent av alle sivile tvistemål), vitner om en barnelov som har mislyktes på viktige områder. Taperne er barna. De fleste foreldre lever lykkelig uvitende om hvordan loven vil ramme barna deres, og dem selv, den dagen samlivsbruddet inntreffer.

Barneloven, og praktiseringen av denne, har ført til at det som oftest er den ene forelderen alene som får makten til å ta de viktige avgjørelsene i barnas liv etter samlivsbrudd. Den andre forelderen har lite den skulle ha sagt, noe som skaper makt og avmakt, legger til rette for maktmisbruk hos den ene og frykt for å miste samvær hos den andre. Mangelen på likeverdig foreldreskap fører ofte til uheldig posisjonering i bruddfasen og konflikt.

For Stortinget bør høyesterettsdommen være en alvorlig vekker om hvordan barneloven slår ut. Stortinget må ta ansvar for å endre en lov og et system som legger opp til at det skal velges mellom to gode foreldre når barnet kan beholde begge. Likeverdig foreldreskap som normativt utgangspunkt i barneloven, vil gi gunstigere løsninger for barna, fordi det vil stimulere til bedre samarbeid mellom foreldrene. Regjeringen mottar neste år Barnelovutvalgets utredning og bør foreslå lovendringer i denne retning.

F2F har fremmet lovforslag som vil skape mer likeverd, mindre konflikt og bedre mulighet for barn til å vokse opp med begge foreldre.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer