UTSATTE: «Rombarn har krav på samme beskyttelse som alle andre barn», skriver kronikkforfatteren. NRK har beklaget at de sendte innslaget om en romkvinne som er dømt for menneskehandel, men unnlot å si at kvinnen også var dømt for medvirkning til tvangsekteskap og voldtekt av hennes elleve år gamle datter. Fotograb: NRK
UTSATTE: «Rombarn har krav på samme beskyttelse som alle andre barn», skriver kronikkforfatteren. NRK har beklaget at de sendte innslaget om en romkvinne som er dømt for menneskehandel, men unnlot å si at kvinnen også var dømt for medvirkning til tvangsekteskap og voldtekt av hennes elleve år gamle datter. Fotograb: NRKVis mer

Hva med rombarnas rettigheter?

Holdningene vinklingen i reportasjen avdekker hos NRK er bekymringsfulle. Verre er politiets og barnevernets manglende evne til å ta tak i rombarn som utnyttes i kriminell virksomhet.

Romfolket har i flere hundre år har vært en forfulgt folkegruppe i Europa. Under andre verdenskrig ble de i likhet med jødene forfulgt og drept av nazistene. I dag lever mange i fattigdom og under halvparten av alle rombarn gjennomfører grunnskole. Samtidig er det et faktum at mange rombarn blir utsatt for utnytting, tvangsekteskap og grove seksuelle overgrep. Noen av disse overgrepene skjer i Norge. Ofte uten at politi, barnevern eller andre offentlige myndigheter griper inn.

Når politiet griper inn, kommer beskyldninger om rasisme og manglende kulturforståelse. FNs barnekonvensjon oppstiller imidlertid klare plikter for norske myndigheter til å beskytte barn mot utnytting og overgrep. Disse pliktene gjelder alle barn som befinner seg på norsk jord. Ingen kan begå overgrep og utnytting av mindreårige barn og gjemme seg bak en kultur. Rombarn har krav på samme beskyttelse som alle andre barn. Noe annet ville være diskriminering.

Tallet på barn som utnyttes til tigging og kriminalitet er økende i Europa. Årsaken er det høye fortjenestepotensialet og lav risiko for å bli straffeforfulgt. I Norge er det bare Hordaland politidistrikt som har dommer for menneskehandel med barn. I en rapport om barnevernets kunnskap om barn utnyttet i menneskehandel utgitt av Redd Barna i september 2012 framgår det at 81 prosent av de ansatte i barnevernet sier at de ikke har nok kjennskap til rutiner for identifisering av barn som er ofre for menneskehandel. I forordet til rapporten skriver Janne Raanes at det er for svakt barneperspektiv i arbeidet mot menneskehandel i Norge. Manglende kunnskap og dårlig samarbeid medfører at barn som utnyttes aldri blir funnet og får hjelp og beskyttelse. Jeg er enig i dette, og tror barn av romfolket er særlig utsatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ifølge rapporten «Breaking the silence» utgitt av European roma rights centre i 2011, er det klare koblinger mellom barneekteskap i rom-kulturen og menneskehandel. Jentebarn blir utsatt for grove seksuelle overgrep i forbindelse med fullbyrding av ekteskap. Kombinert med lav utdannelse og fattigdom så øker slike overgrep sårbarheten for å bli utnyttet i menneskehandel. Ifølge Europol er romfolket overrepresentert i menneskehandelsaker i Europa. Dette gjelder både som ofre og som utnyttere. Fattigdom kan imidlertid aldri godtas som unnskyldning for å utnytte barn i kriminell virksomhet.

I en sak som gikk for en engelsk domstol i 2010 ble et romektepar dømt for å ha utnyttet sine syv barn til tigging og stjeling i London. Aktor i saken uttalte følgende: «It is an act of cruelty to bring children up in a life of crime» ... «The family business is begging and stealing and that is the education they gave their children».

Eksperter på romkultur hevder at det ikke er menneskehandel når rombarn deltar i de voksnes arbeid for å livnære seg. Etter min oppfatning går det et klart skille mellom det å la barn delta i huslige sysler i et hjem eller på en gård og det å måtte delta i kriminell virksomhet i utlandet uten mulighet til skolegang som andre barn og uten mulighet til å komme seg ut av situasjonen de befinner seg i. Det var dette som var situasjonen for rombarna i menneskehandelsaken som gikk for Bergen tingrett våren 2012.

Hvorvidt utnyttelse av barna er påvirket av en kultur er for øvrig uten betydning. Det er de straffbare handlinger som skal straffes, ikke en kultur. Barns rettigheter er ikke kulturelt betingede. De gjelder for alle uansett etnisk eller kulturell tilhørighet. Gulating lagmannsrett uttaler i en fengslingskjennelse 7.7.2011 følgende: «Norsk lovgivning gir ikke rom for utnyttelse til tvangsarbeid under henvisning til tradisjoner, og noen nevneverdig betydning for straffverdigheten kan det heller ikke ha».

Flere har påpekt at reportasjen i NRK-Dagsrevyen 12. januar om en romkvinne som sammen med fem andre ble domfelt for grov menneskehandel fremsto som svært lite objektiv, inneholdt flere faktafeil og var på flere punkt direkte misvisende. At fire mindreårige barn kynisk var brukt av de domfelte som verktøy i en kriminell virksomhet ble bagatellisert. Tvangsekteskap og grove seksuelle overgrep ble fortiet. Selv om vinklingen i reportasjen avdekket holdninger i vår største TV-kanal som gir grunn til bekymring, så er politi og barnevernets manglende evne til å ta tak i saker hvor det er mistanke om at rombarn utnyttes i kriminell virksomhet mer bekymringsfull.

Etter min oppfatning har politiet i årevis tatt for lett på denne form for kriminalitet. Politi og barnevern har ikke evnet å oppdage den omfattende og systematiske utnyttingen av barna, og den høye fortjenesten som virksomheten ga. De domfelte hadde til sammen sendt hjem ca. 800 000 kroner, et beløp som tilsvarer 22 gjennomsnittlige årslønner i Romania.

Gjennom etterforskningen avdekket Hordaland politidistrikt at et av barna hadde blitt pågrepet for straffbare handlinger av politiet over 30 ganger i Norge i 2008 og 2009. Jenta var da bare 13 år. Jenta reiste ikke sammen med noen av sine foreldre og hun befant seg i Norge på et tidspunkt hvor hun etter rumensk lov skulle gått på skole i hjemlandet. Intet av dette fikk imidlertid norsk politi og barnevern til å reagere. Selv ikke da jenta ble tatt i Oslo med narkotika høsten 2008 reagerte politi og barnevern. Jentas foreldre i Romania ble aldri kontaktet. Først da jenta ble arrestert for tyveri og salg av falske gullringer i Bergen i oktober 2010 reagerte politi og barnevern. Jenta hadde da en sju måneder gammel baby og sov på offentlige toalett. Jeg tør påstå at dersom en norsk 13 år gammel jente hadde droppet ut fra skolen og blitt pågrepet for straffbare handlinger over 30 ganger i løpet av ett år så ville politi og barnevern ha reagert annerledes enn de åpenbart har gjort i saker med rombarn.

Saken er dessverre ikke enestående. I løpet av de siste åra har Hordaland politidistrikt identifisert flere rombarn som trolig har vært gjenstand for omfattende utnytting og omsorgssvikt i Norge, uten at politi eller barnevern har grepet inn.

Etter min oppfatning er det ikke manglende kulturforståelse som er det største problemet i forhold til romfolket, men offentlige myndigheters manglende evne til å ivareta rombarnas grunnleggende menneskerettigheter.

Følg oss på Twitter