Hva mediene ikke formidlet

Ny forskning viser at dagens ungdom mangler politisk interesse og engasjement. Göteborg gir et kraftfullt moteksempel.

Vi er et økende antall i Norge som endelig oppfatter svenskene som nære skyldfolk og at vi i tråd med det bør tråkle en fellesvev for å vinne elastisitet overfor en kaotisk framtid. Vi deler landskap, historie og folkestyre.

Det var en stor glede å komme til Göteborg og møte tusenvis av oppglødde svensker med samme målsetting. Vi (1400 fra Norge) gikk i tog sammen med dem, og vi møtte dem i tette skarer på fortauene langs ruta. Jeg opplevde ikke ett eneste aggressivt blikk i de flere timer lange togene fredag 15. juni og lørdag 16. juni, tvert imot - smil og oppmuntrende nikk - enda vi, ifølge mediene - hadde ødelagt byen deres! 16000 gikk i tog fredag, 25000 lørdag, begge avsluttet med en serie av velformulerte, gjennomtenkte og engasjerte appeller med forskjellig bakgrunn, politisk, kulturelt og nasjonalt. Eva Nordland sang Nordahl Grieg fra talerstolen og fikk jubel fra folk hjemmehørende i 14 nasjoner.

Fra 12. til 17. juni ble det avholdt en fantastisk mangfoldig rekke av foredrag, seminarer og diskusjoner om alt mulig som berøres av den økonomiske globaliseringen - fra flyktningenes rettssikkerhet i EU til klesproduksjon under slavekår i Den tredje verden, fra zapatistenes kamp i Mexico til fagforeningenes utfordringer i Nepal. Det meste av dette ble gjennomført - til tross for voldsutvekslingen mellom «De svartkledde» og politiet - med gjensidig inspirasjon og ytterligere europeisk og global nettverksbygging som resultat. Det hele var bortimot sensasjonelt, spesielt når en tenker på alle de problemene som måtte overkommes for å få til noe slikt - alle de personlige forsakelsene, alt nattarbeidet, alt stresset med langvarig reising på billigst mulig måte, osv. Det gjelder på samme måte de svenske arrangørene. Göteborgs kommune hadde hjulpet til på en makeløs måte, bl.a. ved å stille skoler til disposisjon som overnattingssteder og lokaler for møtevirksomhet - og ved å la oss få reise gratis med trikk!

Knapt noe av dette er formidlet av massemediene (noen få unntak finnes, bl.a. Adresseavisen i Trondheim).

Både i Norge og Sverige er vi mange som igjen satser på å opprettholde den skandinaviske «folkhemsmodellen» som alternativet til markedsliberalismen og tvangsreglene til den økonomiske globaliseringen. En nærbeslektet motivasjon fant vi hos medarbeidere fra fjorten nasjoner i Göteborg. Arrangementene var vel forberedt - inkludert en lang rekke møter på forhånd med gjennomtenkning av hvordan en kunne motarbeide voldelig-aggressive innslag. Lærestykker var Seattle, Nice og Praha. Dessverre synes det ikke som Göteborgs politi hadde vært tilsvarende interessert og informert. Bare en liten illustrasjon av mange som mediene ikke har formidlet:

Idet den norske seksjonen av toget fredag var i ferd med å ordne seg til avmarsj, ble vi plutselig angrepet av svenske nynazister. De kastet flasker og stoler, skrikende «Sieg Heil», «røda jävlar», «fuck you» osv. (blant «de røde djevlene» var Per Olaf Lundteigen og Berit Ås). To av våre ble fraktet til sykehus og tre fikk hjernerystelse (flasketreff). En angriper med stålhammer ble i siste liten overmannet av tre nordmenn. Folk i den norske seksjonen ringte politiet flere ganger og ba om hjelp. Ingen kom, til tross for at politiet var mengdevis til stede i nærmeste omegn. Akkurat da var de heller ikke opptatt av noen steinkastergjeng.

Det kan være liten tvil om at politiets handlinger bidro til voldsopptøyene. Antennelse av lunten skjedde ved politiangrepet på Göteborgaksjonens hovedkvarter på Vittfeldska gymnasiet torsdag. Motivasjonen synes å ha vært «ta dem før de gjør noe!». Uten noen gitt begrunnelse ble skolen omringet og brutt inn i, beboerne ble kroppsvisitert og området avsperret med en sammenhengende mur av stålcontainere(!). En gruppe demonstranter ble stengt inne i en buss i flere timer. Ikke bare var skolen et organisatorisk sentrum, den skulle også fungere som lokale for en serie møter av svenske og utenlandske fagforeninger, dessuten seminarer med EU-skeptikere fra Tsjekkia, Slovenia, Polen og Estland. Det ble det lite av, og verre: Ledere som kunne ha stoppet de senere voldsutbruddene, ble her arrestert. Politiets handling her dreide målsettingen for mange deltagere fra det å nå fram til EU-toppene med et budskap til å oppfatte politiet som en utsendt ødeleggelseshær. I gandhistisk tenkning gir dette et klassisk eksempel på avledning fra en aksjons mål. Resultatet var at mange ungdommelige aksjonister ble revet med i slaget mot politiet fredag formiddag, anført av de maskerte «uavhengige» - for dem en ønskesituasjon skapt av politiet (under diffus ordre om å forhindre enhver forstyrrelse av Bush og EU-toppmøtet, uansett metode?).

Disse «uavhengige», «Antifascistisk Aksjon» og - delvis - de såkalte «Internasjonale sosialister» har utgjort en pest og en plage for Attac, The International Forum on Globalization og en rekke andre dialog-ivrige aksjonister i Seattle, Nice og Praha, og sist i Göteborg. I Göteborg utgjorde voldsaktivistene bare ca. 2% av de frammøtte. Vi gjør hva vi kan for distansere oss fra dem, men hva hjelper det når massemediene, i Norge nærmest anført av NRK Fjernsynet, slår oss alle sammen til en rødbrun graut? I Dagsrevyen 2. mai karakteriserte Ingolf Håkon Teigene Attac som en voldelig organisasjon. (På vegne av Trondheim og omegn Attac skrev jeg til nyhetsredaksjonen og ba om en korreksjon, til dags dato er ikke en gang brevet besvart.) Dagbladet har fortjenstfullt gitt et annet bilde, bl.a. ved å gjengi den franske Attac-lederen Bernard Cassens kommentar.

Uanfektet slår NRK til igjen i posten «Redaksjon 21» 18. juni under ledelse av Knut Olsen. Han skal oppklare hendelsene i Göteborg og har innkalt Trygve Hegnar og Jan Simonsen som eksperter på ikkevoldelige og voldelige aksjoner, dessuten en leder - Tim Robinson - for Internasjonale sosialister. De to førstnevnte framfører sine ideologisk fargede fordommer. Ingen av dem har vært i Göteborg (de har bare lest i avisene og sett på TV); den tredje er tilhenger av konfrontasjon med politi. For et utvalg til å belyse en kompleks hendelse! Unge Nina Drange, nyvalgt leder for Attac Norge, er tydelig uten erfaring med en slik konfrontasjon og havner på defensiven. Olsen lar være å styre og slipper uinformerte synsinger løs for full musikk. Programmet gir et ekstremt eksempel på avledning fra sakens oppklaring, det formørker i stedet for å opplyse.

Hva skal vi gjøre med slikt? Hvor ble det av formidlingen av den formidable, fredelige innsatsen engasjert ungdom gjorde i Göteborg - en innsats mediene ikke tror er mulig i det moderne samfunnet? Ny forskning viser at dagens ungdom mangler politisk interesse og engasjement. Göteborg gir et kraftfullt moteksempel. For en samfunnsbevisst programleder skulle vel dette være noe å formidle, nettopp noe som kunne inspirere og gi nytt mot til mange flere, ikke minst til en vitalisering av troen på folkestyrets mulighet, og bedre, til ungdommens evne til reaksjon når samfunnsutviklingen peker mot stupkanten.

Jeg er spesielt glad over deltagelsen i Göteborg fra en rekke norske og svenske fagforeninger. De formidlet et sentralt budskap: Uten folkelige opprør hadde vi ikke i dag hatt noe demokrati. Og: Demokratiet er aldri vunnet for godt. Motkreftene er i dag sterkere enn noensinne. Det er ille når våre forsøk undermineres av vårt eget folkeeide etermedium.