TALER ELLER LYTTER?: Statsminister Erna Solberg taler til en del av arbeidstakernes tillitsvalgte under YS konferansen.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
TALER ELLER LYTTER?: Statsminister Erna Solberg taler til en del av arbeidstakernes tillitsvalgte under YS konferansen.Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Hva mener arbeidsfolk?

At ni av ti arbeidstakere er fornøyd med at det er små forskjeller i Norge er kanskje ingen bombe, men bør likevel være et varsku for regjeringen, skriver Stein Aabø.

Kommentar

Barometre er nyttig for den som vil varsle været og ta sine forholdsregler.

Meningsmålingsinstituttene kommer jevnlig med sine politiske barometre som et mål på hvor velgerne er i lendet. NHO spør jevnlig et utvalg av sine bedrifter for å vite mer om tilstanden i næringslivet.

Men også arbeidstakeres holdninger og tanker om egen situasjon er verdt et barometer. Det utarbeides av arbeidsforskningsinstituttet AFI på oppdrag fra YS, den tredje største hovedsammenslutningen i landet. Undersøkelsen er utført blant et representativt utvalg på drøyt 3000 arbeidstakere. Det har skjedd hvert år siden 2009. I går kunne man derfor presentere det sjette «arbeidslivsbarometeret» og i noen grad ha grunnlag for å skimte tendenser og trender.

Nyheten denne gangen er at over 90 prosent av de spurte slutter opp om små inntektsforskjeller. Det er kanskje ikke så merkelig etter at franskmannen Thomas Piketty har satt spørsmålet ettertrykkelig på dagsorden gjennom sin tjukke bestselger «Kapitalen i det 21. århundre». At han kritiserer regjeringens forslag til statsbudsjett og spesielt kommenterer fjerningen av arveavgift, har respondentene i denne undersøkelsen neppe fått med seg. Uansett er det større oppslutning om små inntektsforskjeller i år enn før. Det tyder på at arbeidstakere flest mener den norske inntektslikheten er et gode. Mange høyresympatisører sier jo åpent at forskjellene gjerne kan bli større, både mellom topp og bunn på inntektsskalaen og mellom ulike yrkesgrupper. Regjeringen er dessuten i ferd med å sørge for at det blir slik gjennom sine skattelettelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Har så høyrebølgen svekket folks holdninger til det å være fagorganisert eller oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse? Nei. Det kan overhodet ikke slås fast. I hvert fall ikke med bred penn. Fagforeningenes legitimitet er høy og ganske stabil, men svakt avtakende. Bare halvparten av dem som er midlertidig ansatt er medlem av en fagforening, mens sju av ti fast ansatte er det. Regjeringens ønske om å øke adgangen til midlertidige stillinger kan føre til synkende organisasjonsgrad. Svaret får vi i framtidige barometre.

Ellers svarer tre fjerdedeler positivt på spørsmål om de synes fagforeninger er viktig «for å oppnå en god lønnsutvikling» og «for å oppnå medbestemmelse». Bare 25 prosent mener at fagforeninger «har for mye makt», og bare 10 prosent mener fagforeninger er bremseklosser i omstillingsprosesser og skaper konflikter på arbeidsplassen.

Uorganiserte sier de oppnår like mye i lønns- og arbeidsvilkår uten å være organisert. De er altså gratispassasjerer. Blant de organiserte er villigheten til å påta seg tillitsverv markant synkende. Som grunn oppgir flere at «de ikke er interessert i fagforeningsarbeid» enn at «det tar for mye tid».

Det er også en tendens til at flere opplever arbeidet som stressende. Sju av ti oppgir at produksjonspresset har økt de siste fem åra.

På den annen side er andelen som er svært eller rimelig fornøyd med egen lønn høyere i 2014 enn i foregående år. Kanskje vil Erna Solberg gjøre et nummer av det når hun i dag gjester YS-konferansen. Her er det selvsagt store variasjoner mellom de ulike gruppene som er spurt. De som tjener mer enn gjennomsnittet er atskillig mer fornøyd enn dem som tjener mindre enn den definerte «medianinntekten» på 470000 kroner. Menn i privat sektor er mer tilfredse enn kvinner i offentlig sektor. Men alle gruppene er litt mer fornøyd enn før. Det kan selvsagt være et konjunkturfenomen. Vi har aldri hatt høyere inntekter enn nå. Og det er ikke gitt at det vil vare.

Erna Solberg kan også vise til at et overveldende flertall av de spurte mener situasjonen for norske arbeidstakere er «ganske god» eller «svært god».

Endringene fra tidligere år er mikroskopiske, og den ene prosenten som mener situasjonen er svært dårlig, ser verken ut til å øke eller minke. Ikke dermed sagt at deres opplevelse ikke er reell.

Barometeret har også målt graden av likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Den viser en positiv utvikling fra i fjor. Blant annet kommer det fram at en høyere andel menn og kvinner sier de deler husarbeidet, omsorgen for barn og ansvaret for syke. Men tallene sier likevel sitt: Mens bare 36 prosent av kvinnene tjener mer enn medianinntekten på 470000 kroner, gjør 66 prosent av mennene det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook