DEBATT

Debatt: Rasismeparagrafen

Hva mener Dagbladet om § 185?

Egeland er altså prinsipiell motstander av § 185, noe han mener er helt i tråd med Dagbladets syn de siste femti år. Er avisas redaksjonelle linje fremdeles den samme?

John Olav Egeland advarte, i Redaktørforeningens debatt 17. september, mot «politiske renhetslover» og uttalte følgende: «Dagbladet har vært kritisk til denne paragrafen helt siden den ble vedtatt første gang.»Foto: Foto: Reidun Kjelling Nybø / Redaktørforeningen
John Olav Egeland advarte, i Redaktørforeningens debatt 17. september, mot «politiske renhetslover» og uttalte følgende: «Dagbladet har vært kritisk til denne paragrafen helt siden den ble vedtatt første gang.»Foto: Foto: Reidun Kjelling Nybø / Redaktørforeningen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Oslo redaktørforening arrangerte 17. september, debatt om straffeloven § 185 og Arbeiderpartiets forslag om å la politiet få utskrive forenklede forelegg for «netthets».

I debatten ble kritikken av § 185 framført av Nina Hjerpset-Østlie, redaktør av bloggen Gjenstridig.no, og John Olav Egeland, Dagbladets mangeårige redaktør og kommentator.

22. juni skrev Egeland på sin Facebook-profil: «Dette oppropet vil vekke mye indignasjon. Men det har en prinsipiell begrunnelse som alle bør tenke gjennom før de reagerer. Oppropet har min støtte.»

Egeland siktet til oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» som ble initiert av Hjerpset-Østlie og undertegnede, og signert av 16 samfunnsdebattanter. Egeland bekreftet sitt standpunkt i debatten 17. september. Han advarte mot «politiske renhetslover» og uttalte følgende: «Dagbladet har vært kritisk til denne paragrafen helt siden den ble vedtatt første gang.»

§ 185 ble som kjent vedtatt i 1970. I flere tiår ble den nesten ikke brukt, men de siste åra er det kommet et stort antall dommer etter denne straffebestemmelsen – i flere tilfeller dommer som har rammet rene meningsytringer. Dette er bakgrunnen for vårt opprop.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer