SOMMERGLEDE: Fredrik Wandrup deler dikt som passer til varme sommerdager. 

ARKIVFOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, Dagbladet
SOMMERGLEDE: Fredrik Wandrup deler dikt som passer til varme sommerdager. ARKIVFOTO: SVEINUNG UDDU YSTAD, DagbladetVis mer

Hva mener poetene om sommeren?

Dikt for en het sesong.

||| KOMMENTAR: Sommeren er tida for lange romaner og korte dikt, begge deler egnet til å kaste et langsomt kveldslys over livets tilløp til gåter og mysterier.

Lyrikeren Helge Torvund, for eksempel, debuterte med boka «Hendene i byen» (1977), og der sto diktet «Sommardag»:

«Røter med kvite knokar/Fingrane djupt i jorda/Tørr torv med fiolett lukt av lyng/Gjennomtrengande som fløytetonar/Fiskane reiser seg over vatnet/og fell attende som døyande menn/på dårlege filmar/Sola står høgt over sivet/Sommarlys gjennom insektvenger/Hakkespettar med skarpe rop/frå dei stramme furutrea/Dette harde lyset/trengjer inn i huda, i graset/Og frå den gjennomsynlege/membran i synsranda:/Ein tynn tone av tørst»

Jord, vann, lys og lyder. Et landskap uten andre mennesker enn poeten, med alle sanser åpne. Sommeren bretter seg ut, kanskje som et minne.

I «Mor Godhjertas glade versjon. Ja» (1968) står Jan Erik Volds «Sommerdrømmen»:

«— trå landeveiens hjul/på vei til kjøpmannen, solen/slipper inn mellom ekene,/veien ligger der/tørr og støvete i grus, vi går/barbent eller/med sandaler, klebrige/mot fotblader, korte/bukser og skjorte/løst flagrende over, vi har/skrevet opp på en lapp/hva vi skal ha — og snart etter/er vi på vei/tilbake igjen, solen inn/fra motsatt kant, med baggen/full av varer pluss en ispinne/i kjeften, trillende hjulet/tilbake på plass.»

Full sirkel, solas vei over himmelhvelvet. Olav H. Hauge diktet mest om vinter og høst, men vi aner sommerens bølging over modne aks i «Syn oss åkaren din», fra «Seint rodnar skog i djuvet» (1956):

«Møt ikkje med:/gøyande hund,/hotande hand,/trakk ikkje i rugen!/Men syn oss åkeren din/ei morgonstund!»

Lukk deg opp, menneske, og opplev det samme som Marie Takvam, i diktet «Juni månad», fra «Syngjande kjelder» (1954):

«Eg anar at noko har hendt —/ein munn har møtt mine lepper,/ei hand har rørt ved mi hud./Armar ingen har kjent/knyter famntak/og aldri slepper./Eg er bunden til timeglaset,/den mektige gud.//Og sanden lærer mitt blod/at det kan renne i jamnare straum/igjennom sitt kar//Juni månad har vore meg god./Han møtte mi sjel/i ein midsommars-draum/og forma ein annan/av det eg var —».

Til slutt vismannen Ernst Orvil, fra «Flyktige dager» (1959). Du kan være på ferie hvor du vil, ved sjøen, på fjellet eller på landet; her er tre vers, ett for hvert av de klassiske, norske landskapene:

«1. Du ligger naken i havet./Og havet går nakent om meg./Tilværelsen stryker/min vilje, gjennom ditt/bølgende jeg.//
2. Du vandrer i skyggen av fjellet,/Og fjellet vandrer i meg./Tilværelsen bryter/min tyngde, gjennom/ditt tunge jeg.//
3. Jeg vandrer i ensomme enger./Og kvelden er ensom i deg.//Jeg tenner et lys/i natten, du tenner/et lys i meg.»

Dikterne tolker lysets hemmelighet. La dem tyde dine drømmer. God sommer inntil videre.