UKLART MÅL: Vårt mål er å bidra til at viktige og sårbare økosystemer i havet beskyttes, mens regjeringens og UDs mål altså er mer uklart, skriver leder av Greenpeace Norge. Foto: Christian Åslund / Greenpeace United Kingdom / AFP / NTB Scanpix
UKLART MÅL: Vårt mål er å bidra til at viktige og sårbare økosystemer i havet beskyttes, mens regjeringens og UDs mål altså er mer uklart, skriver leder av Greenpeace Norge. Foto: Christian Åslund / Greenpeace United Kingdom / AFP / NTB ScanpixVis mer

Debatt: klima

Hva mener regjeringen egentlig – skal Weddellhavet i Antarktis vernes eller brukes?

Det er underlig at Utenriksdepartementet fortsetter å påstå at det beste for å oppnå vern av havområder i Antarktis, var å ikke støtte det internasjonale verneforslaget som ble lagt fram.

Meninger

Det vakte oppsikt da det ble kjent at Norge, sammen med Kina og Russland, nylig sørget for at den antarktiske havkommisjonen CCAMLR ikke etablerte verdens største marine verneområde. I et innlegg i Dagbladet forsøker statssekretær Halvorsen å gi inntrykk av at norsk UD spilte en konstruktiv rolle ved å motsette seg vern av hele Weddelhavet og i stedet legge fram et alternativt forslag som bare verner deler av dette havet.

Selv om Halvorsen kaller Norges motforslag om å dele opp verneområdet for diplomatisk håndverk, så forblir resultatet det samme: Weddellhavet ble ikke vernet, og Norge bidro til dette. Halvorsen prøver på snedig vis å framstille det som at Norges forslag var nødvendig for å holde liv i diskusjonen om vern. Dette stemmer ikke. Vern av Weddelhavet kommer til å bli diskutert i CCAMLR i tiden framover, helt uavhengig av Norges forslag.

Sannsynligvis ville det til og med vært enklere for landene å bli enige om en helhetlig verneplan hvis Norge ikke hadde skapt et nytt, forvirrende moment i prosessen, ved å dele opp det foreslåtte verneområdet i to tilfeldige deler, og dermed å forsinke vern av den østlige delen med flere år.

I forrige uke ble Halvorsen utfordret i Dagsnytt 18 på hva som er problemet med å verne hele Weddelhavet. Svaret var at vernetiltakene er én viktig komponent, men at det også handler om bærekraftig bruk. Her er altså Halvorsen klar på at UDs agenda for den østlige delen av Weddellhavet, den delen som Norge ikke ville verne under årets forhandlinger, er bruk av området.

Hva slags bruk, og hvilken rolle norske næringsinteresser spiller i denne vernedebatten er fortsatt uklar, men områdene skal altså brukes. UDs syn på marint vern skiller seg dermed fra de fleste andre landene i CCAMLR, bortsett fra land som Russland og Kina.

Dette ser ut til å være gjennomgående for den norske regjeringens syn på hva som sikrer bærekraftige hav. For der forskerne sier at minst 30 prosent av verdens havområder må vernes om vi skal klare å opprettholde disse økosystemenes grunnleggende funksjoner, sier regjeringen at det viktigste er bærekraftig bruk og verdiskaping. Dette gjenspeiles også i hvordan Norge sliter med å innfri forpliktelsen om å verne minst 10 prosent av egne havområder innen 2020. Fasiten er nemlig at et drøyt år unna 2020 har Norge vernet mindre enn 1 prosent av egne havområder.

Vårt mål er å bidra til at viktige og sårbare økosystemer i havet beskyttes, mens regjeringens og UDs mål altså er mer uklart. Vi er ikke imot bærekraftig bruk av havet, men forventer at regjeringen og norsk forvaltning snart får øynene opp for forskernes konklusjoner om at mer av verdenshavene faktisk må vernes.

Bakteppet er at nesten seks milliarder tonn fisk og annen sjømat er tatt fra verdens hav siden 1950, og at vi har tapt 60 prosent av bestandene av klodens virveldyr bare siden 1970. Vi har ingen tid å miste for å beskytte de viktigste naturområdene våre.

Derfor ønsker vi å se den norske regjeringen som en pådriver innen vern av viktige havområder, ikke som en sinke – sammen med land som Russland og Kina – som bytter ut «vern», der nettopp vern er påkrevd, med ord som «bærekraftig bruk», «forsvarlig forvaltning» eller «ansvarlig verdiskaping» der det kanskje kan tjene landets kortsiktige interesser.