HEDERSGJEST: Aktivisten Tarana Burke startet «Me too»-kampanjen allerede i 2006 for å skape oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep. Etter anklagene mot filmmogulen Harvey Weinstein i fjor, etablerte skuespilleren Alyssa Milano emneknaggen #Metoo. Nyttårsaften var Burke sentral da det nye året ble ønsket velkommen under festen på Times Square i New York. Foto: Amr Alfiky / Reuters / NTB Scanpix
HEDERSGJEST: Aktivisten Tarana Burke startet «Me too»-kampanjen allerede i 2006 for å skape oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep. Etter anklagene mot filmmogulen Harvey Weinstein i fjor, etablerte skuespilleren Alyssa Milano emneknaggen #Metoo. Nyttårsaften var Burke sentral da det nye året ble ønsket velkommen under festen på Times Square i New York. Foto: Amr Alfiky / Reuters / NTB ScanpixVis mer

Debatt: #Metoo

Hva #Metoo har vist oss

#Metoo-kampanjen utfordrer det selvbildet vi har knyttet til tillit og respekt, begge honnørord i det norske arbeidslivet.

Meninger

#Metoo har gjort det tydelig at seksuell trakassering og håndtering av dette er en utfordring arbeidslivet ikke kan la være å forholde seg til, men hva vet vi egentlig om situasjonen i de ulike næringene? Svært lite, ser det ut for. Det finnes svært lite vitenskapelige fakta å forholde seg til. Kan det være at temaet utfordrer arbeidslivets selvbilde knyttet til tillit og respekt?

#Metoo har bølget fram og tilbake i løpet av høsten, og debatten er i ferd med å bli mer preget av et nødvendig «hva nå». #Metoo har brakt til overflaten minst to problematiske forhold som danner utgangspunktet for denne artikkelen:

1. Mange har opplevd å bli seksuelt trakassert, både i jobb og i andre sosiale sammenhenger.

2. Hendelser har enten ikke har blitt snakket om i det hele tatt, eller har blitt forsøkt varslet uten at varslingen har blitt tatt på alvor – i den forstand at den har fått konsekvenser.

Man kan faktisk si at kampanjen utfordrer det selvbildet vi har knyttet til tillit og respekt, begge honnørord i det norske arbeidslivet. Situasjonene har personlige dimensjoner, men har også en arbeidslivsdimensjon som gjelder den enkelte arbeidsplass.

Når slik trakassering foregår i arbeidslivet, så handler dette om arbeidslivskulturen – og den er det ledelsen som har hovedansvaret for. Også når det skal skapes endringer.

Men hva vet man egentlig om helheten i egen næring, og hvilke tiltak har effekt? Erfaringene knyttet eksempelvis til nulltoleranse mot mobbing viser at det er et langt lerret å bleke for å skape den endringen man måtte ønske seg. Med bakgrunn i Bygg-, Anleggs- og Eiendomsnæringen (BAE-næringen) var vi nysgjerrige på situasjonen i egen næring.

STAMI, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, ga i 2015 ut rapporten «Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2015 – status og utviklingstrekk». Rapporten trekker fram at når alle yrkesgrupper ses under ett, så er «gjennomsnittlig» andel som oppgir å være utsatt for seksuell trakassering månedlig på 4,7 prosent, mens kvinner er fire ganger mer utsatt enn menn. Gitt at det er like mange kvinner som menn som er i arbeid, innebærer dette at mens ca 1,9 prosent av mennene vil være utsatt for seksuell trakassering, så vil 7,8 prosent av kvinnene oppleve det samme. Bransjeforskjellene ser imidlertid ved første øyekast ut til å variere betydelig.

Rapporten har et kapittel om seksuell trakassering der BAE-næringen tilsynelatende kommer godt ut. I de fleste av yrkesgruppene som omfattes av undersøkelsen og som kan knyttes til vår sektor, eksempelvis ingeniør, byggearbeider og anleggsarbeider, rapporteres det ikke om seksuell trakassering – 0 prosent. Svært hyggelige tall skulle man tro. Spørsmål er om man kan slå seg til ro med dette?

Som grunnlag for faktaboken er det statistikk fra et stort antall personer, men den inneholder et metodisk problem knyttet til å kunne si noe om situasjonen i ulike bransjer og næringer, noe som for øvrig påpekes i rapporten. Eksempelvis er 108 byggearbeidere med i den gjeldende undersøkelsen, en gruppe der kvinneandelen utgjør bare få prosent av arbeidsstokken. 108 deltakere er dermed alt for få til at et representativt antall kvinner vil være med. Det ville rett og slett vært flaks om man skulle treffe på de kvinnene i næringen som faktisk har vært utsatt for seksuell trakassering i denne undersøkelsen.

Yrkesgruppen sivilingeniør er også med i undersøkelsen. Innenfor denne gruppen er det om lag to prosent som svarer at de er utsatt for seksuell trakassering. Kvinneandelen utgjør her ca 30 prosent. Hvis man antar at det er gyldig at kvinner er fire ganger mer utsatt enn menn, så vil dette bety at ca en prosent av mennene i denne gruppen er utsatt, mens ca fire prosent av kvinnene er utsatt, dvs. litt under gjennomsnittet for alle bransjer.

Dilemmaet er bare at vi fortsatt ikke vet så mye om situasjonen i egen næring, rett og slett fordi sivilingeniører jobber i mange ulike næringer.

Anonyme historier som er delt gjennom Eiendomsbransjens kampanje mot seksuell trakassering, #nårgrunnmurensprekker, indikerer imidlertid at vår egen næring ikke kan slappe helt av.

#Metoo har vist er at det ikke er greit å ikke vite. Situasjonen for egen næring kan være bedre enn indikert over. I så fall ville næringen virkelig ha et godt kort på rekrutteringshånden. Men situasjonen kan også være verre. Er den verre, så er vi fort blant «verstingene». Begge mulighetene bør interessere næringens ledere – vi bør rett og slett sørge for at vi får mer fakta på bordet. Enten som grunnlag for å kunne trekke frem næringens fortrinn, eller som grunnlag for å kunne iverksette målrettede tiltak slik at tillit og respekt for alle kan være næringens fortrinn i framtida. Mange av de store bedriftene gjennomfører eksempelvis medarbeiderundersøkelser der spørsmål om seksuell trakassering enkelt bør kunne legges inn i spørsmålene.

Vi oppfordrer samtidig Statens Arbeidsmiljøinstitutt til å gjennomføre en mer bredt anlagt studie knyttet til seksuell trakassering og varsling i ulike bransjer og næringer.

En positiv effekt av #Metoo-kampanjen har uansett vært en økt bevissthet rundt lederansvar, der også ledere i den norske BAE-næringen har sagt klart fra at de ser at dette handler om å skape gode bedriftskulturer. For en tid siden tok en gruppe på seks kvinnelige ledere fra ulike deler av næringen initiativ til oppropet #Nårgrunnmurensprekker. Oppropet tok til orde for en kultur der alle får gjøre jobben sin uten risiko for krenkelser, og en profesjonalitet i bedriftene knyttet til oppfølging av varsling. Videre slås det fast at det skal være nulltoleranse for seksuell trakassering og at lederen har et tydelig ansvar.

Til sammen 810 personer i mer enn 100 bedrifter har sluttet seg til kampanjen, som baserer seg på anbefalinger fra Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, LO og NHO. Vi støtter dette initiativet og oppfordrer også andre næringer å delta eller etablere liknende kampanjer.

#Metoo har gitt oss mulighet for også å reflektere over hvilke verdier vi ønsker at vår næring skal være kjennetegnet ved. Tillit og respekt er verdier vi er stolte av i det norske arbeidslivet. Vi mener vel at dette skal gjelde alle?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook