I EU-kvartalet i Brussel står TV- kameraene på hvert eneste hjørne. Media forsøker å formidle svar på alle spørsmålene folk så smått begynner å tenke ut: Når skal pundet slutte å falle? Hva skal få det til å slutte å falle? Hvilken reaksjon vil markedene få utover dagen?

Når vil markedene respektere det britiske folks valg?

Statsminister David Cameron presses nå til å bli sittende, selv av hans konservative utbrytere. De ønsker å gi et signal til omverden om et stabilt Storbritannia.

Spørsmålet er om det er ’statesmansship’ å gå eller å bli? Hva vil tjene Storbritannia best?

Etter at pundet har funnet sitt nye leie, kommer det en lang rekke andre spørsmål på banen. Hva skjer med EU-samarbeidet nå? Klarer Nigel Farage å oppnå drømmen om å rive fra hverandre hele EU? Vil opprøret mot samarbeidet spre seg som ild i tørt gress til Frankrike, Holland eller Ungarn og Polen?

Rop om lignende folkeavstemning fra Frankrikes Marine Le Pen og hennes hollandske meningsfelle Geert Wilders vil melde seg. Men i Ungarn, Polen og de andre landene i Sør- og Øst-Europa, som får godt over fire prosent av bruttonasjonalprodukt i overføringer fra EU, vil nok opprøret ha liten effekt.