I BRUSSEL: Leder av Geelmuyden Kiese i Brussel, Paal Frisvold, utenfor EU-parlamentets bygning. Foto: Per Kristian Aale / NTB ScanpixOTO: PER KRISTIAN AALE
I BRUSSEL: Leder av Geelmuyden Kiese i Brussel, Paal Frisvold, utenfor EU-parlamentets bygning. Foto: Per Kristian Aale / NTB ScanpixOTO: PER KRISTIAN AALEVis mer

Hva nå, EU?

Akkurat nå er alt mulig.

Meninger

I EU-kvartalet i Brussel står TV- kameraene på hvert eneste hjørne. Media forsøker å formidle svar på alle spørsmålene folk så smått begynner å tenke ut: Når skal pundet slutte å falle? Hva skal få det til å slutte å falle? Hvilken reaksjon vil markedene få utover dagen?

Når vil markedene respektere det britiske folks valg?

Statsminister David Cameron presses nå til å bli sittende, selv av hans konservative utbrytere. De ønsker å gi et signal til omverden om et stabilt Storbritannia.

Spørsmålet er om det er ’statesmansship’ å gå eller å bli? Hva vil tjene Storbritannia best?

Etter at pundet har funnet sitt nye leie, kommer det en lang rekke andre spørsmål på banen. Hva skjer med EU-samarbeidet nå? Klarer Nigel Farage å oppnå drømmen om å rive fra hverandre hele EU? Vil opprøret mot samarbeidet spre seg som ild i tørt gress til Frankrike, Holland eller Ungarn og Polen?

Rop om lignende folkeavstemning fra Frankrikes Marine Le Pen og hennes hollandske meningsfelle Geert Wilders vil melde seg. Men i Ungarn, Polen og de andre landene i Sør- og Øst-Europa, som får godt over fire prosent av bruttonasjonalprodukt i overføringer fra EU, vil nok opprøret ha liten effekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatene fra folkeavstemningen viser at det er kun England som vil ut – mens både Wales og i Skottland har stemt for å forbli i EU.

Det kan få konsekvenser for Storbritannias fremtid.

Spørsmålet alle stiller seg er om EU vil fortsette? Første indikasjon får vi på toppmøtet på tirsdag. Da skal den polske EU-presidenten, Donald Tusk, spørre de andre statslederne hvem som vil bli med videre. Statslederne vil forsøke å roe markedene og betrygge europeere om at det gamle krigskontinentet vil holde holde sammen. Merkels taleskrivere har helt sikkert ikke sovet mye i natt. Hennes ordvalg kan få enorm betydning for debatten fremover.

I skyggen vil nok den russiske president Putin ha vanskelig for å skjule smilet. Han bidro til å fordype og forlenge borgerkrigen i Syria som førte til den enorme migrasjonsbølgen med påfølgende fremmedfrykt og nasjonalisme. Verdiene han selv forfekter. Nå fikk han en effektiv hevn for de økonomiske sanksjonene EU-landene påførte han etter invasjonen av Krim.

For Norge får vi håpe at den norske kronen ikke vil bli styrket – slik den ble under den siste eurokrisen. På sikt kan Brexit brygge opp til en ny debatt om vår egen tilknytning, om EØS holder mål, eller om britene vil vise oss en ny vei.

Britene selv våkner opp til en lang rekke spørsmål, de fleste av praktisk art. Hva med tollsatser på britiske produkter? Hva med arbeidstillatelse for briter i EU og omvendt? Hvordan skal britene få med EU-krav til sikkerhet for mat, fly og sjøfart?

Et klart signal om at britene vil forbli i en del av EUs indre marked vil kunne bidra til å roe både folk og børser. Da er EØS-modellen den enkleste – fordi det er en modell som fungere og gir trygghet for økonomiske aktører. Den desidert letteste modellen, særlig for de andre EU-landene. For de små og smidige EFTA-landene vil et britisk medlemskap kunne skape store utfordringer – og EØS-modellen kan komme under press.

Men akkurat nå er alt mulig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook