Hva nå, Ibsen-festivalen?

Så blir det Ibsen-festival likevel i år. Med Den norske Bank som ny hovedsponsor har Nationaltheatret fått de pengene teatret trenger til å kunne invitere til ti dagers teaterfest i månedsskiftet august- september.

Prosjektleder for Ibsenfestivalen, Ba Clemetsen, håper på både britiske og danske gjestespill. Det vil nok si at vi i hvert fall får se Ghita Nørby som fru Alving i Det Kongelige Teaters «Gjengangere» på Nationaltheatrets hovedscene i september.

  • Men når finansieringen nå synes å være på plass, bør diskusjonen starte om hva vi vil med Ibsenfestivalen framover. Hva slags festival skal den være? Hvordan skal den organiseres? Hva skal den by på? Hvem skal stå for den? Når bør den være?
  • Nationaltheatrets påtroppende sjef, Eirik Stubø, har allerede tatt til orde for at Ibsenfestivalen bør alternere med en festival for samtidsdramatikk. Det skal bli interessant å høre ham utdype dette. For tenker han seg en Ibsen-fri samtidsfestival det ene året, og en Ibsen-festival renset for nåtidsdramaer det neste? Det som er sikkert, er at noen grunnleggende tak må tas dersom Ibsenfestivalen skal bli en vital og slagkraftig teaterfestival i åra framover.
  • Det første som bør gjøres er å diskutere om Ibsenfestivalen skal være en ren Nationaltheater-festival, eller om den også bør kobles til andre teatre. Skal den defineres som et nasjonalt kulturløft, bør den få sin egen festivaldirektør og frikobles litt fra Nationaltheatret. Da bør det i så fall være et mål at ikke bare ypperlig utenlandsk samtidsteater vises, men også det beste vi har å by på fra ulike miljøer her hjemme.
  • Det andre som må avklares, er vis-à-vis offentlige myndigheter. Nå har det tidligere kulturpartiet Arbeiderpartiet sikret seg en smule kulturell kredibilitet ved å få Ellen Horn som kulturminister. Men jobber man ennå med å få Ibsenfestivalen inn som egen post på statsbudsjettet? Og hva med Oslo kommune - burde det ikke være selvsagt at vertskommunen for en internasjonalt kjent teaterfestival kom sterkere med?
  • For det tredje - hvem vil man nå? Teaterfolk eller det brede publikum? Ibsenfestivalen har et enormt potensial - mulighetene i «mulighetenes samfunn» er det bare å gripe. Men det krever en strategi i bånn.

hans.rossine@dagbladet.no