Hva nå, Milosevic ?

Herr president, De vet det kanskje ikke, men et statskupp har funnet sted i Deres stat i forrige uke. En ekstremistisk gruppe av Deres medarbeidere fra de tre regjeringspartier har, selv om De hevder at krigsfaren er over, bibeholdt den grunnlovsstridige Forordningen, de facto innført unntakstilstand, suspendert lover og overtatt all makt i Serbia.

Det første denne gruppen har gjort, var å forby serberne å høre det de hører, si det de mener og se det de ser. Tre dagsaviser (Danas, Dnevni Telegraf og Nasa Borba o.a.) og en radiostasjon (B92) er blitt forbudt, noe som aldri før har skjedd i dette lands historie. De gjorde det brutalt og moret seg patologisk over egen makt og utilnærmelighet.

Herr president, dette er en katastrofe for Serbia, men ikke det verste som kunne skje for dette land og dette folk. Deres skjebnesvangre politikk basert på forkjærlighet for det enkle leder oss direkte inn i lovløshet, redsel, terror og diktatur.

Vi skriver til Dem for å forsvare de frie media. Imidlertid skriver vi til Dem også på grunn av noe enda viktigere. I Jugoslavia benyttes unntakstilstands- og krigstilstandsforordninger, uten at unntaks- eller krigstilstand er innført. Og De har ikke reagert. Hvorfor? Er det for å unngå å måtte konfronteres med resultatene av Deres tiårige regjeringstid? Er det fordi De, trett av å regjere, prøver å unngå ansvar og overlater myndighet til en gruppe som har vunnet i hoffintriger om kontroll over politikken, domstolene, pengene, politiet, de hemmelige tjenestene, hæren, universitetene, media, det totale samfunn og staten? Eller fordi, etter å ha forspilt støtten som De hadde hos flertall av serberne i begynnelsen av Deres regjeringstid, etter å ha brukt opp hele repertoaret av politiske triks, massehypnose og myter, velger De å beholde makten ved å tilsidesette Grunnloven og lover, som regulerer Deres forhold til folket, og regjerer fra nå av som en eneveldig monark?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvis De prøver å unngå å betale sluttregning for Deres tiårige regjering - det nytter ikke. Det historiske bokholderi har gjort sin jobb, og arkivene er fulle av fakta. Enhver serber, levende eller død, er Deres bokholder og vitne til at:

- Dere har på drukkenboltenes vis forspilt alt hva det serbiske folk har skapt i dette århundre: Stats- og nasjonalterritorier, status som alliert i den vestlige alliansen gjennom to verdenskriger, vår stats og vår nasjons anseelse, vi har blitt kastet ut av alle internasjonale institusjoner, serbernes europeiske identitet er tilintetgjort, vi har trukket oss fra våre etniske territorier i Kroatia og deler av Bosnia, vår nasjon er påtvunget komplekser som krigstapere, aggressorer, det genocide folk, og en rolle som den siste forsvarer av den europeiske kommunismen.

- Alle serbiske institusjoners anseelse er systematisk tilintetgjort: Dere har, etter viktighet, satt likhetstegn mellom et universitet og et andelslag i jordbruket, mellom vitenskapsakademiet og et aldershjem. Dere har fratatt Kirken, rettsvesenet, media, parlamentet og regjeringen deres verdighet.

- Gjennom privatisering, et annet ord for et røveri, er middelklassen med vilje blitt utarmet. Den nye økonomisk-politiske elite er blitt styrtrik. Brutto nasjonalprodukt er redusert til 1400 dollar pro capita. I Slovenia, som dere sa skulle gå til grunne etter at de forlot Jugoslavia, noterer de 9500, og i Tudjmans Kroatia 4600. Pensjonistene er dømt til å grave i søppeldunker, mens staten skylder dem seks- sju pensjonsutbetalinger. Staten har gjennom finansielle pyramidespill, lån og konfiskering av oppspart valuta røvet sine borgere titalls milliarder tyske mark. To millioner mennesker er for tiden uten jobb. Mer enn hundre tusen av de best skolerte og de dyktigste har forlatt landet, for å unngå krig, mobilisering, og fordi ingen av dem så sin fremtid her i landet.

- Dere har overlatt forvaltning av stats- og samfunnsverdier til en utvalgt sirkel bestående av et hundretall familier som nyter godt av deres støtte og beskyttelse. De ledende i statsapparatet, som De er overhode for, demonstrerer et føydalt sløseri og en arroganse typisk for nyrike, og det i midten av den altomfattende fattigdom og elendighet. De store selskaper styres av personer som har Deres tillit, av de samme personer som kveler dannelse av et fritt marked, fordi et fritt marked er uforenlig med koordinering, komiteer, forordninger, monopoler, kvasibanker, kvasiministerier, falske kreditter og den av staten kontrollerte gatehandelen med fremmedvaluta.

- Deres land forvitrer som sivilisert samfunn. Serberne dør av sykdommer som andre steder i verden enten leges, eller ikke eksisterer. Medisiner finnes ikke, situasjon i helsevesenet er dramatisk, og folk bruker beroligene midler omtrent som vitaminpiller brukes i en normal verden.

- De kriminelle miljøer er sammenvokst med de statlige myndigheter, som intet annet sted i Europa. De er det eneste statsoverhode i verden som i Deres hjem har vist gjestfrihet til tre menn som senere er myrdet på gaten, uten at verken gjerningsmenn eller motivene for drap til dags dato er avslørt. På gatene finnes altfor mange våpen. De organiserte kriminelle kontrollerer omsetning av viktige varer og tjenester. Fortsatt finnes private politistyrker. Gatevold og drap er hverdagsaffære, og staten har praktisk talt overlatt ansvar til sine borgere for deres eiendom og sikkerhet.

- De vet meget godt hvor lite kvalifiserte de er, de mennesker som De har overlatt de viktigste institusjoner og affærer i Serbia. Det er en fornærmelse mot alle som tenker i dette landet, og mot serbernes åndelige arv, for til slike jobber har vi pleid å velge de dyktigste og de fremste. De, herr president, forguder hemmelige avtaler, mysterier og medarbeidernes usikkerhet. De har gjort hver eneste embetsmann direkte avhengig av Deres nåde, og på denne måten tvunget dem til stadige intriger som gjør at de minst dyktige, men mest skruppelløse kommer seg oppover. De har fremelsket populisme og som det endelige resultat oppnådd persondyrkelsen. De har avslått å karakterisere offentlig det politiske system De bygger - sosialisme, kapitalisme eller noe annet.

- Vårt samfunn har blitt påtvunget en psykose av permanent unntakstilstand. Samfunnet er påtvunget redsel for det allmektige politi, eller for Deres delegerte maktmennesker, som skryter av at de er bemyndiget til å avgjøre om liv eller død for personer de ikke liker. Den absolutte lydighet blir forlangt. Etter hver «seier» som bringer oss på et sivilisasjonstrinn lavere en det trinnet vi startet fra, arrangeres det hysteriske opptrinn til støtte for statsmakten. Flertallet ser i et demokrati sin rett til å påtvinge sin politiske vilje, sin smak og kultur, som lov for mindretallet.

- Stimulert av statsmedia har det i Deres regjeringstid dukket opp nasjonale sannsigere, vampyrer, kvakksalvere og åndelige vanskapninger, som har glorifisert døden og besunget krigen (men passet godt på å holde seg selv unna den), som har diktet opp vår rases egenart, vår misjon i verden, vår religions fortreffelighet. De har blåst opp hat og tro på det vidunderlige våpen som Nikola Teslaæ+(åæ+1åæ+)å har etterlatt seg eller Sjirinovskij har sendt oss. Det har skapt en samfunnssurrealisme som vi i dag lever i.

- De har, ved å forårsake små indre kriger, så som: de rike mot de fattige, distriktene mot Beograd, Serbia mot Montenegro, politiet mot hæren, de statlige media mot de opposisjonelle lederne, politikerne mot de frie media, studentene mot professorene, analfabetene mot de kloke - ødelagt toleransens, fellesskapets, rettferdighetens og sannhetens ånd.

- Hvis De er blitt trett av regjering og, for å unngå ansvar, overlater makten til en gruppe fra de tre regjeringspartier, da bør De, herr president, vite at:

A) Ingen europeisk sosialist, unntatt Dem, har noensinne valgt en politiker fra det ytterste høyre til sin koalisjonspartner. Kan De tenke Dem muligheten at den franske statsminister, sosialisten Jospin eller sentrums Chirac inngår koalisjon med Le Pen? Det er den samme radikale høyrepolitiker som hevder at Hitlers gasskamre og Pavelicsæ+(åæ+2åæ+)å Jasenovacæ+(åæ+3åæ+)å var bare «små incidenter under Den andre verdenskrig». Le Pen fikk for en uke siden tildelt æresborgertittel av Vojislav Seselj, Serbias visestatsminister og Deres koallisjonspartner. På hvilken side sto vi under Den andre verdenskrig, herr president?

B) En koalisjon av sosialister, kommunister og ytterste høyre er et unaturlig, usivilisert, ideologisk misfoster som viser at De har kun en ambisjon: Å beholde makten for enhver pris, selv om det medfører pakt med en av Deres politiske, ideologiske og personlige fiender. Og De kunne ha valgt bedre medarbeidere, hvis De hadde gitt en bedre del av den serbiske befolkning sjansen.

C) Det radikale parti (Seseljs politiske parti o.a.) vil ikke nøye seg med maktdeling. De rekrutterer likesinnete fra JUL (Milosevics kone Mira Markovics parti) og fra Sosialistpartiet og akter å danne en ny kjernegruppe. Denne gruppen gir Serbia kun to alternativer: Diktatur eller borgerkrig, konsentrasjonsleirer og gatevold i regi av ulike paramilitær- og parapolitistyrker samt gategjenger, bemyndiget til å drepe mennesker som avviker fra et middelmådighets robotbilde dannet i denne gruppens hovedkvarter.

Dersom det var De selv som hadde bestemt Dem for å suspendere Grunnloven, tilsidesette de folkevalgte, regjere ved dekreter og overta all makt, da bør De også vite følgende:

A) De vil bli holdt ansvarlig for alt som skjer med serberne, Serbia og Jugoslavias borgere i under Deres eneveldige regjering.

B) Det finnes ikke det land i Europa hvor en slik regjering ville leve lenge, og den vil ikke bli langvarig i Serbia og Jugoslavia heller.

C) Hovedregjeringsmetode i et slikt system er maktbruk. For å kunne gjennomføre den slags maktbruk må De rekruttere de verste menneskene som finnes i en nasjon. De beste, de mest verdifulle blir isolert, og de fleste blir lammet av frykt. På den måten forfaller både stat, nasjon og ethvert enkeltmenneske. Ønsker De virkelig å lede landet ved hjelp av slike medarbeidere, som vi nå ser altfor mange av i Deres umiddelbare nærhet?

Herr president, Deres land, Deres folk og Deres medborgere har allerede i ti år levd i en psykose av unntakstilstand og krig, omringet av døde, fattigdom, håpløshet og frykt. Serbia frarøves landområder og rikdommer som om det allerede er en død stat. Serbia føder færre og færre barn, og de som hun allerede har født, ser moder Serbia mindre og mindre av. De sultne og ydmykede har ikke engang styrke til et verbalt opprør, og godtar et slikt liv som sin skjebne. Dette ble synliggjort under den aktuelle krisen. Det er bekymringsfullt hvor resignert serberne ventet på begge mulige utfall - de amerikanske bomber og/eller kosovoalbansk separasjon. Serbere har blitt en avvæpnet nasjon uten forsvarsrefleks, akkurat slik som det fremmedgjørende system har gjort dem til.

Ergo, hvis befolkningen tier og lider under en regjering som ikke ville klart å overleve i noe annet land i den siviliserte verden, hvorfor da suspendere Grunnloven og lovverket, hvorfor regjere ved forordninger, hvorfor forby uavhengige medier, dele befolkningen i forrædere og patrioter, true med arrestasjoner og holde kontinuerlig levende en atmosfære av krigs- og unntakstilstand?

Det er Deres plikt, herr president, øyeblikkelig å motvirke en slik atmosfære og stoppe ulovligheter. De må vinne tilbake tillit til Regjeringen og skape fred med Deres egne borgere.

Det kan De klare hvis:

1. De bryter koalisjonen med Vojislav Seselj og Det serbiske radikale parti.

2. Oppløser den serbiske regjeringen med Mirko Marjanovic som leder.

3. Foreslår for Milan Milutinovic, Serbias president, å skrive ut nye valg eller å gi mandat til en dyktig politiker som er i stand til å danne en kompetent ekspertregjering.

4. Skaper fred med den regjerende koalisjonen i Montenegro.

5. Oppløser den føderale regjeringen og gir Milo Djukanovics koalisjon tilbake mandat til å danne ny regjering samt anerkjenner deres representanter i Det jugoslaviske føderale parlamentet (Savezna Skupstina).

6. Vinner tilbake tillit innenfor Jugoslavia og inkluderer de jugoslaviske minoriteters representanter i statens politiske system.

7. Trekker tilbake den nye loven om universiteter.

8. Stopper klappjakt på journalister og uavhengige medier.

9. Begynner en reell privatisering, styrker det frie marked og en sosial stat.

10. Viser besluttsomhet og resultater i kampen mot kriminalitet og korrupsjon i statsapparatet.

11. Sørger for et uavhengig rettsapparat og streng respekt for maktdeling i lovgivende, utøvende og dømmende myndighet.

12. Får Jugoslavia tilbake i de internasjonale institusjoner og gjenoppretter verdens tillit til den jugoslaviske stat og dens borgere.

13. Definerer vår nasjonale orientering i pakt med den utviklede siviliserte verdens verdier, samt fremmer Jugoslavias kandidatur for EU og Partnerskap for fred.

Herr president, disse 13 punkter betyr for Deres folk et valg mellom håp og håpløshet. Uten håp, i et system som ikke respekterer noen av De ti bud, mister Deres regjering og Deres posisjon legitimitet. Legitim er nemlig bare den myndighet og den president som arbeider for sitt folks beste.

Vårt brev til Dem er vårt beskjedne bidrag i kampen for frihet fra frykt.

1) Serbisk oppfinner kjent for oppfinnelser av tre-fase vekselstrømsmotor, trådløs telegrafi, etc.
2) Statsoverhode for den fascistiske uavhengige staten Kroatia under den andre verdenskrig.
3) Konsentrasjonsleiren i Kroatia hvor flere hundre tusen serbere, jøder og sigøynere mistet livet.