VIKTIG KONSTATERING: Partileder Støre betegnet #metoo bevegelsen som et historisk tidsskifte, der han og partiet skal befinne seg på rett side. En viktig konstatering, skriver Gro Balas. <qm><cutline_name>Foto: Tomm W. Christiansen </cutline_name></qm>
VIKTIG KONSTATERING: Partileder Støre betegnet #metoo bevegelsen som et historisk tidsskifte, der han og partiet skal befinne seg på rett side. En viktig konstatering, skriver Gro Balas. Foto: Tomm W. Christiansen Vis mer

Arbeiderpartiet:

Hva nå, #mittparti?

Støre betegner #metoo-bevegelsen som et historisk tidsskifte, der han og partiet skal befinne seg på rett side. Hva gjør vi så?

Meninger

Noen ganger er utsikten fra hornet på veggen vel så god som den fra den kokende gryta. Det hender også at lang erfaring er nyttig når historieløshet står i veien for klarsynet. Det er grunnen til at jeg i en tidligere artikkel tillot meg å nevne den mer ynkelige siden av arbeiderbevegelsens historie. Den om aksept for og fortielse av uønsket seksuell oppmerksomhet. Vi som var unge kvinner i dette miljøet kunne båret vitnemål til bålet om nødvendig, men lar fortid være fortid, nå som det ser ut til å løsne. Boka «Anekdoter om sjikanøse mannfolk» forblir uskrevet av oss.

«metoo-oppgjøret» i Arbeiderpartiet er nå sterkt og offentlig ønsket av vår partileder, nestleder og partisekretær. De har sitt sentralstyre i ryggen, og mange puster lettet ut. Årtier med fortielse, avfeiing, bagatellisering og mistenkeliggjøring er satt under lupen, og det er lovet en loft- og kjellerrydding, der ingen krok skal gjenstå mørk. Det vil helt sikkert medføre mer uro, men forhåpentligvis et lavere konfliktnivå enn den om varslere og en nestleder som har fått sakene sine behandlet i et kontinuerlig offentlig flomlys.

Å bli trodd på at det er helt trygt å varsle om utilbørlig oppførsel fra ledere, og tillitsvalgte med makt og erfaring, er en forutsetning for utluftingen. Det er nå blitt sagt helt tydelig, men uker med mistenkeliggjøring av de aktuelle varslerne og av varsling som sådan, gjør at det vil ta tid å lege sårene og skape den nødvendige tryggheten. Derfor er det helt avgjørende at prosessen, det fremtidige regelverket, forebyggingsarbeidet og kulturendringen blir god nok, troverdig og gjeldende over hele landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jonas Gahr Støre har gjort det krystallklart at #metoo-kampanjens innhold er et vesentlig politikkområde for et likestillingsparti. Derfor dreier dette seg om mer enn interne varslingsrutiner i Arbeiderpartiet. Å hindre uønsket seksuell oppmerksomhet fra alle typer sjefer, kolleger og partifeller, på møter, på jobben, på t-banen og på utestedet dreier seg også om kvinners og homofiles stilling i arbeidslivet, om flere kvinnelige ledere, altså om mer kvotering og tilrettelegging, om mer likestilling mellom manns-og kvinneyrker og om likelønn.

Det dreier seg om arbeidslivspolitikk, kulturpolitikk, næringspolitikk og utdanningspolitikk. Det dreier seg fortsatt om maktfordeling i politikk og organisasjonsliv, og sist men ikke minst om en holdningsendring og kontinuerlig overvåking av at trakassering behandles som helt utillatelig.

Hva gjør vi så? Jeg har foreslått at vi må se nærmere og kritisk på hele varslingsinstituttet i Arbeidepartiet. Dersom det raser inn et større antall varslinger til ledelsen, fordi man nå stoler på at saken får en ordentlig behandling der, vil de bli helt oppslukt av det detaljerte arbeidet som må til. Det gjelder både sentralt og på fylkesnivå. Varslere må også få støtte og oppfølging i prosessen og etterpå. De skal aldri mer føle at de står alene.

Dersom den første behandlingen foretas av partiledelsen, vil mistanken om at varsler vil kunne brukes som ledd i en maktkamp være enkel å spre. Dersom det forekommer personlig rivalisering før et årsmøte, landsmøte eller nominasjon, vil det å være ledelse, saksbehandler og dommer gjøre alle parter unødvendig sårbare. Derfor tror jeg man bør overveie å opprette en form for «varslingsråd», som består av personer med god kjennskap til partiet, mye tillit og få ambisjoner.

Et slikt organ kunne motta og utrede varslene, før partiledelsen får en vel begrunnet innstilling. I noen tilfeller vil det være enkelt å belyse en sak fra alle sider. Andre ganger vanskelig. Uansett vil det være partileder/partisekretær som må avgjøre hva slags konsekvenser et varsel skal medføre for den det varsles på. Det vil også være viktig å videreutvikle det som praktiseres noen steder i dag: At den som varsler skal få velge en «støttekontakt», venn eller partifelle, som kan være med i møter, og som kan være en trygg samtalepartner før, under og etter varslingsperioden.

Varsling på personer som innehar tillitsverv må ikke rettsliggjøres, slik noen forsøker å få det til. Et tillitsverv er ingen jobb. Et tillitsverv er noe man er valgt til av likemenn og kvinner for en avgrenset periode. Det er en forutsetning at man beholder denne tilliten så lenge perioden varer. Snakker vi derimot om straffbare handlinger, hører disse hjemme hos politi og rettsapparat. De skal ikke ferdigbehandles internt.

Regelverk som fungerer etter hensikten og gir potensielle varslere de riktige signalene vil man sikkert kunne finne fram til. Så må det følges av mer oppvask og grunnleggende kulturendringer.

Jeg husker med gru kampen for å få likestilling inn i LOs formålsparagraf på kongressen i 1977. Mange menn og noen kvinner syntes det var hårreisende å likestille likestilling mellom kjønnene med begrepet sosialisme, som innebar klassekamp, og hadde vært enerådende til da. Men det ble vedtatt, og det ble normdannende.

I alle omstridte likestillingsspørsmål, kunne man henvise til formålsparagrafen. Det kan helt sikkert stå seg å enda klarere tydeliggjøre forbudet mot alle former for uønsket seksuell oppmerksomhet i partiets vedtekter, og sørge for at at alle tillitsvalgte får vite det.

Så kan vi følge opp kvinnebevegelsens suksess med den såkalte «Kvinner kan» opplæringen, som senere er blitt eksportartikkel, med «Aldri mer #metoo»-opplæring for unge og gamle landet rundt. En ytterligere bevisstgjøring rundt alkoholbruk og festkultur må også til. Dette er blitt mye bedre enn før, men bør stort sett være fraværende der unge og eldre møtes.

Partileder Støre betegnet #metoo bevegelsen som et historisk tidsskifte, der han og partiet skal befinne seg på rett side. En viktig konstatering. Dersom praksis endres i tråd med denne uttalelsen, kan også hans viktigste understreking på pressekonferansen mandag realiseres.

Alle foreldre og foresatte skal uten forbehold og engstelse kunne sende sine ungdommer ut i politisk arbeid og engasjement. De skal være helt trygge på at barna deres ikke vil bli utsatt verken for skjenking eller uønsket oppmerksomhet fra ledere og idealer.

Skal demokratiet fortsatt være sterkt, levende og representativt, er rekruttene, unge gutter og jenter som velger politikk en forutsetning. Uten nye medlemmer og nytt engasjement, ingen representative politiske partier.

#Metoo kampanjen og den viktige oppfølgingen i mitt og andre partier, har flere perspektiver enn enkeltvarsler, dårlig oppførsel og kvinnesak. Målet må altså være aldri mer #metoo, men #wearewiththem!