MEKTIG: «Helge Lund, administrerende direktør i Statoil og fast inventar på toppen av Stavanger Aftenblads oljemaktkåring, argumenterer varmt for behovet for økt produksjon de neste 40 åra og for utvinning av alle kjente felt», skriver Heikki Holmås. Foto: Øistein Norum Monsen
MEKTIG: «Helge Lund, administrerende direktør i Statoil og fast inventar på toppen av Stavanger Aftenblads oljemaktkåring, argumenterer varmt for behovet for økt produksjon de neste 40 åra og for utvinning av alle kjente felt», skriver Heikki Holmås. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Hva nå, oljekamerater?

Minst halvparten av verdens og Norges olje og gass må bli liggende urørt om vi skal unngå dramatiske klimaendringer.

Debattinnlegg

Norsk olje er mer enn pengene vi har på bok, trygghet for framtida og gode inntekter i statsbudsjettet. Norsk olje er en del av grunnpilarene i norsk økonomi. Derfor bør alle nordmenn følge nøye med når Det internasjonale energibyrået (IEA) i dag presenterer sin årlige rapport, «World Energy Outlook» på Høstkonferansen til Statoil og Olje- og energidepartementet. Den er dyster lesning for en oljenasjon som Norge:

• Verden vil ha stadig mer behov for energi, men mindre av dette må komme fra fossile reserver

• Verden bruker opp karbonbudsjettet altfor raskt til å kunne nå togradersmålet

• Hvert år vi utsetter å handle blir klimamålene vanskeligere å nå

• Energisektoren er avgjørende for om vi når våre klimamål, fordi den er ansvarlig for to tredeler av klimagassutslippene i verden

• Energirelatert utslipp av karbondioksid vil øke med 20 prosent fram mot 2035, og setter verden på stø kurs mot en temperaturøkning på 3,6 grader.

Dette er selv om vi gjennomfører alle planlagte klimagasskutt. Det internasjonale energibyrået slår fast at omtrent to tredeler av verdens kjente fossile ressurser, og halvparten av all oljen og gassen, må bli liggende i bakken om vi skal nå det målet verdens ledere har satt seg om maksimalt to graders oppvarming av kloden. En større temperaturøkning vil gi dramatiske klimaendringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Blant publikum som får disse tallene representert på konferansen sitter flere av nøkkelpersonene i norsk oljeelite. Hva tenker de mon tro når de ser disse tallene? Og hva vil de gjøre med det?

Sannsynligvis ingenting. Dessverre. Disse advarslene har kommet før, uten at oljekameratene har lyttet.

Helge Lund, administrerende direktør i Statoil og fast inventar på toppen av Stavanger Aftenblads oljemaktkåring, argumenterer varmt for behovet for økt produksjon av olje de neste 40 åra og for utvinning av alle kjente felt. Han vil også bore etter olje utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Statoil ble i forrige uke kåret til et av 90 selskaper som til sammen er ansvarlige for storparten av verdens klimautslipp opp gjennom historien, av Climate Accountability Institute i USA.

Gro Brækken, sjef i oljeindustriens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, skrev i Aftenbladet 17. november at de 15 funnene på norsk sokkel som er gjort hittil i år langt fra er nok. Hun lover å «jobbe hardt hver eneste dag for å holde aktivitetsnivået så høyt som mulig i åra framover». Med andre ord: Utvinne norsk olje og gass med så høyt tempo som mulig.

Olje- og energiminister Tord Lien «vil ha full gass i oljå», som Stavanger Aftenblad så treffende skrev 19. oktober.

De som taler varmt om rask oljeutvinning i Norge peker ofte på en internasjonal klimaavtale og pris på CO2-utslipp som den viktigste løsning på klimautfordringene. Jeg var i Warszawa på klimatoppmøtet forrige uke, der norske og internasjonale organisasjoner forlot møtet i protest mot manglende framgang. Det kommer ikke en avtale som er sterk nok til å tvinge fram den nødvendige omstillingen.

Analyseselskapet Rystad Energy laget i sommer en rapport på vegne av Miljøverndepartementet som bør få det til å skjelve i alle norske oljebukser. En internasjonal klimaavtale vil få store økonomiske konsekvenser for Norge. Dersom to tredeler av verdens fossile energireserver skal bli liggende i jorda må det til en kraftig nedbremsing av norsk oljeutbygging, skriver selskapet. Deres analyser viser at vi må la store mengder olje og gass må bli liggende under norsk sokkel. Jeg synes dette er godt nytt. At Norge må satse på andre inntektskilder enn olje er bra for norsk økonomi og det er bra for klimaet.

Selv om man ikke bryr seg så mye om klimaet, men mest om økonomi, er det likevel lurt å lytte til IEAs dystre prognoser. Den anerkjente økonomen Lord Nicholas Stern har advart mot at verden er inne i en karbonboble. To tredeler av verdens fossile ressurser er såkalte «ubrennbare reserver»; Fossile ressurser som ikke kan brennes opp uten at togradersmålet ryker. Aksjeverdiene i oljeindustrien blåses opp fordi risikoen som følger FNs klimamål ikke prises inn.

Kort fortalt: Verdien settes ut fra alle kjente fossile reserver, selv om bare en tredel av dem kan hentes opp. Når vi må forholde oss til klimarealitetene vil bobla sprekke. Reservene vil bli ulønnsomme å bygge ut, verdiene går tapt, og verdien på resten av porteføljen vil falle fordi oljeprisen faller. Om karbonbobla sprekker rammer det Norge og norsk oljeindustri.

Oljekameratene må spørre seg selv om de vil ligge foran denne utviklingen, eller om de vil dras etter. Jeg vil advare dem mot å legge alle sine egg i den fossile kurven. Da kan Norge bli taperen i framtidas energimarked.

Selv om store deler av de kjente fossile ressursene må bli liggende i bakken, vet vi at det kommer til å utvinnes olje og gass også i framtida. Det store spørsmålet blir: Hvem skal få utvinne disse ressursene og nyte godt av den økonomiske framgangen det gir? Jeg mener svaret er klart: Den oljen og gassen vi eventuelt skal utvinne framover det ikke verdens oljebaroner som bør tjene penger på, det må komme folk i fattige land til gode.

Rapporten fra IEA legges fram på Statoil og Olje- og energidepartementets egen konferanse. Jeg tar det som et tegn på at de mener rapporten har høy legitimitet, og at de derfor vil ta den på alvor. Jeg har derfor følgende utfordringer til Helge Lund, Gro Brækken og Tord Lien:

• Hvilke konsekvenser det vil få for Statoil og norsk økonomi dersom 2/3 av verdens fossile energireserver ikke kan utvinnes? Hvordan vil oljekameratene forholde seg til det?

• I lys av egne retningslinjer for etisk forretningsdrift, mener oljekameratene det er akseptabelt å velge en strategi der Norge skynder seg å ta opp den oljen vi kan, for å unngå å rammes av et pris- og verdifall når den globale klimapolitikken slår inn for alvor?

• Hvilke kjente fossile ressurser mener oljekameratene bør ligge urørt, når vi skal nå togradersmålet?