Hva nå, skolestatsråd?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKOLE: Generalsekretæren i EI (Education International), Fred van Leeuwen, hevder i et intervju at i de landene som gjør det godt i Pisa-undersøkelsen, tar politikerne æren. I de landene som gjør det dårlig, er tendensen at ansvaret skyves nedover i systemet – til lærerne. I mild form er denne tendensen også merkbar i Norge.

Det er et underkommunisert faktum at organisering og innhold i norsk skole er svært politikerstyrt – i motsetning til for eksempel i Finland. Det historiske bruddet kom da Gudmund Hernes la ned Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring tidlig på 1990-tallet, som en forberedelse til 90-tallsreformene. Reformplanene var avhengig av høyt gjennomføringstempo, og høyt tempo var bare mulig hvis lærerstanden mistet sin kanal for direkte innflytelse. Erstatningen, de såkalte «høringene», var et perfekt arbeidsredskap for en maktpolitiker med en visjon – de kunne brukes etter behag.

90-tallsreformene ble aldri lærernes reformer. Aktive lærere hadde i praksis ingen innflytelse på innholdet. Styringsmodellen (målstyring) var fremmed og fremmedgjørende, retorikken var hentet fra det private næringsliv, kontrollbyråkratiet var rigid og tidkrevende. Lærere er imidlertid pliktoppfyllende vesener, og gjorde sitt beste for å få kartet til å stemme med et gjenstridig terreng.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer