Vi har lidd oss igjennom uker med norske mediers dekning av paveavgang og nyvalg i Vatikanet. Først fokuserte en på kirkelig staffasje - særlig røde sko, klesdrakt og ring, som for øvrig er favorittemaer blant erketradisjonalistiske katolikker. Bevisstheten om at vi nettopp hadde sagt farvel til den mest omstridte paven i nyere tid fordunstet som dogg for sola. Så ble vi servert detaljerte redegjørelser om ovner og hvit røyk i det sixtinske kapell. Men jeg registrerte ikke noen som kom på å spørre om årsaken til at demokratiske innslag glimrer med sitt fravær i prosessen.

Aftenposten nett har vært verst, med Dagsrevyen som en god nummer to. Og NTB oppviser mangelfull kunnskap, for eksempel ved å omtale Ratzinger-disippelen Angelo Scola som «reformvennlig». Dagbladet er en av de få avisene som har opptrådt kritisk.

I tillegg til at denne terpingen blir slitsom i lengden, avspeiler den en tydelig slagside i vår hjemlige religionskritikk. Mens det slås kontant ned på antimodernitet innenfor muslimske miljøer, synes liknende holdninger blant katolikker ofte å bli oppfattet som festlige. Mengden av tannløst featurestoff tyder på at norsk presse har tildelt Den katolske kirke frikort som et trivelig raritetskabinett i samfunnet.