FOREBYGG: Når systemet tillater at et lite parti kan få gjennomslag for saker som berører andres rettigheter og åpner for intoleranse og diskriminering, er det på tide å nedfelle forebyggende prinsipper, skriver innsenderen. Her holder Knut Arild Hareide innlegg i Hordaland KrFs møte i helgen. Foto: Marit Hommedal / NTB Scanpix
FOREBYGG: Når systemet tillater at et lite parti kan få gjennomslag for saker som berører andres rettigheter og åpner for intoleranse og diskriminering, er det på tide å nedfelle forebyggende prinsipper, skriver innsenderen. Her holder Knut Arild Hareide innlegg i Hordaland KrFs møte i helgen. Foto: Marit Hommedal / NTB ScanpixVis mer

KrF på vippen kan få gjennomslag for religiøse kjernesaker:

Hva om det var Islamsk eller Hinduistisk folkeparti som sto på vippen?

Det står prinsipper på spill når et religiøst parti er i vippeposisjon og konkurrentene holder anbudsrunder for å sikre seg deres støtte.

Meninger

Debatten om KrFs veivalg aktualiserer et viktig demokratisk prinsipp, nemlig behovet for et klarere skille mellom religion og politikk.

Statsminister Erna Solberg har fått sterk kritikk for å ville forhandle med KrF om endringer i abortloven. Abortsaken er viktig for mange KrF-ere, og Solbergs innspill er blitt framstilt som et umoralsk og utspekulert forsøk på å oppnå KrFs støtte.

Det såkalte abortfrieriet avdekker imidlertid et mer alvorlig demokratisk problem: At et lite parti som representerer én bestemt religion kan havne i en vippeposisjon som åpner for nasjonale lover om religiøse kjernesaker.

Hvorvidt abort handler om religion kan diskuteres. Men den diskusjonen lar jeg ligge. Jeg vil i stedet etterlyse en større bevissthet omkring skillelinjene mellom religion og politikk. Det er nemlig ikke uproblematisk at det fins politiske partier som fronter synspunkter til én bestemt religion.

Jonas Gahr Støre sa til AUF at han ikke ville henge seg på Solbergs «anbudskonkurranse på etiske spørsmål» eller endre abortloven. Det trenger han heller ikke. Den røde siden har andre tilbud som kan lokke KrF, slik som lovbeskyttet helligholdelse av søndagen.

Den sekulære debatten om søndag som hviledag handler oftest om familie, hygge og rekreasjon – viktige ting som fint kan ivaretas av en livssynsnøytral stat. Helligdagsloven er imidlertid en levning fra da Norge var en protestantisk nasjon og staten så det som sin oppgave å sørge for at borgerne overholdt sine religiøse plikter.

Uansett hvor fint det er med en lovfestet fri- og familiedag, er denne loven like fullt religiøst og økonomisk diskriminerende.

For hvorfor kan ikke en frisør holde salongen åpen på søndager om han ønsker det og selv har en annen hviledag? Slik loven nå fungerer, vil han tvinges til å ha stengt to dager i uka, mens de som holder søndag, kan drive butikk seks dager.

Hvor høyt man enn verdsetter Europas kristne kulturarv, bør man ikke glemme at denne også har en historisk slagside med intoleranse, undertrykkelse og forfølgelse. Den mest effektive måten å forebygge slikt på, er å etablere et klart skille mellom kirke (religion) og stat (politikk) – slik de amerikanske grunnlovsfedrene i sin tid gjorde.

I Norge kan vi lett se oss blinde på kristne kjernesaker som følge av vår kristne kulturarv. Vi kan derfor overse hvilket prinsipp som står på spill når et religiøst parti plutselig kan komme i vippeposisjon og konkurrentene holder subtile anbudsrunder for å sikre seg deres støtte.

Kanskje ser du ikke noe problem med KrF. Men hvilke kjernesaker ville du godtatt hvis det var Islamsk folkeparti eller Hinduistisk folkeparti som sto på vippen?

La oss tenke at det ble vedtatt en lov som påla alle å overholde festdagen til én bestemt hinduistisk gudinne – med trusler om bøter og sosiale sanksjoner mot dem som ikke innrettet seg. Ville du føle det som et overgrep mot din personlige eller religiøse frihet? Og hvis det ga finansielle tap for din bedrift, ville du se det som økonomisk diskriminering?

Politikk og regjeringsforhandlinger handler om å gi og ta. Noen grunnleggende prinsipper bør derfor behandles separat og utenfor forhandlingsbordet. Når systemet tillater at et lite parti kan få gjennomslag for saker som berører andres rettigheter og åpner for intoleranse og diskriminering, er det på tide å nedfelle forebyggende prinsipper.

Det er behov for et sterkere skille mellom religion og politikk i Norge. Og det er behov for å diskutere hvorvidt vi bør ha religiøse partier i det hele tatt.