GREI UNDERHOLDNING: Monica Ali, som er født i Bangladesh og oppvokst i London, brakdebuterte med innvandrerromanen «Brick Lane». Nå har hun diktet vilt: Hva om Diana ikke døde i Alma-tunnelen i 1997? Foto: Keith Hammett
GREI UNDERHOLDNING: Monica Ali, som er født i Bangladesh og oppvokst i London, brakdebuterte med innvandrerromanen «Brick Lane». Nå har hun diktet vilt: Hva om Diana ikke døde i Alma-tunnelen i 1997? Foto: Keith HammettVis mer

Hva om Diana lever?

En litt usmakelig fantasi om Dianas død fra Monica Ali.

ANMELDELSE: Monica Ali brakdebuterte med innvandrerromanen «Brick Lane» i 2004. Nå foreligger hennes fjerde roman på norsk. Her fantaserer hun frem følgende mulighet:

Hva om prinsessen av Wales ikke døde i Paris i 1997, men flyktet hals over hode, fullstendig utslitt av skandaler og pressens klappjakt?

Mytiske ikoner
Litterære fiksjoner og konspirasjonshistorier om ikoner og ikoners død, er populært og velkjent stoff: Døde Paul McCartney i 1966 og ble erstattet av en dobbeltgjenger? Lever Elvis? Hvem tok egentlig livet av JFK og Marilyn Monroe?

Det er ikke rart at Ali lar seg friste av Dianas skjebne. Lady Di hadde den samme nakne skjønnheten og skjær av skjørhet som Monroe, hvis liv aldri blir ferdigfortalt. Joyce Carol Oates roman «Blond» blir antakelig stående som en av de beste fiksjonene om Monroe. Tilsvarende status får ikke «Historien som aldri ble fortalt.»

Selv om boka er kildebasert, er den i større grad fri fantasi. Noe Ali markerer ved å la prinsessens død skje på annet vis i boka, enn i virkeligheten. I romanen arrangerer prinsessen sin egen drukning. Godt hjulpet av en tidligere ansatt ved hoffet rømmer hun fra det kaotiske livet sitt, som hun tror også skader sønnene.

Spenning
Da vi møter henne befinner hun seg i en liten amerikansk småby. Hun har foretatt noen opperasjoner, har kjæreste og en liten venninneklikk. Ti år er gått siden flukten, det er 2007, og hun begynner å slappe av. Så dukker en fotograf fra London opp.

Historien fortelles av flere. I tillegg til Lydia, som prinsessen nå heter, leser vi dagboknotatene til mannen som hjalp henne, historikeren Lawrence. Han er en hengiven venn. Når han skriver sine notater om prinsessen året etter flukten, skal han skal snart dø. De rekker aldri å møtes igjen.

Hva om Diana lever?

Historien kompletteres ytterligere av brevene Lydia skriver til Lawrence, etter hans død. Dette brevpartiet er langtrukkent, men gir den nødvendige innsikten i Lydias tanker og følelser, en innsikt Ali ikke greier å vise gjennom samspillet med vennene eller kjæresten. Da den aldrende paparazzifotografen også dukker opp i byen, tilføres enda et blikk.

Denne vekslingen mellom blikk og historier skaper god dynamikk og øker spenningen.

Bismak
«En intelligent idé, intelligent utført,» skrev The Guardian om boka, som har fått god mottakelse internasjonalt.

På denne leseren virker ideen verken nyskapende eller intelligent, men gjennomføringen, språket og det fortellertekniske, er på plass. Oversettelsen er lytefri.

I motsetning til eksempelvis «Blond», skrives boka kun femten år etter ikonets død og berører to unge menn, prinsessens sønner. De har vel hørt det meste før.

Men det er lett å tenke at tankespinnet om at Diana skal leve, påstandene om hennes paranoia og herskesyke, og ektemannens kulde og misunnelse, er litt smakløst. Det er tross alt ikke sure onkler det handler om her, men en ung mors grusomme død.