Hva ønsker du deg?

Atter et slips. Værstasjon. Brødrister. Bordbrikker. Hodelykt. Jula er den store høytiden for å gi gaver som ingen vil ha. Over 80 prosent av folk under tretti år oppgir at de har fått gaver de er misfornøyde med, og bare i Storbritannia ble det i fjor kjøpt uønskede gaver for over 24 milliarder kroner. Nå er det på tide å ønske seg noe!

Gavene ingen vil ha fyller opp boder, skuffer og barnerom. I beste fall havner varene på byttedisken, eller på nettsteder som Finn.no og QXL, som har høysesong for nye produkter i romjula. I verste fall havner de rett i søpla.

En gave ingen vil ha har krevd like mye energi, råvarer og utslipp fra produksjon som gaver som blir høyt aktet og utslitt før den blir kassert. Produksjonen av en mobiltelefon legger igjen 75 kilo avfall. En 18-karats gullring produserer 18 tonn delvis giftig restmasse. Bare produksjonen av en tannbørste, som riktignok ikke er den vanligste julegaven, legger igjen 1,5 kilo avfall. Det er all grunn til å ikke få gaver vi ikke vil ha.

Vi har så god råd at vi stort sett kjøper det vi ønsker oss selv. Det å gi en gave dekker først og fremst giverens behov for å gi gaver. Mottakerens behov, som kan defineres som å få noe vedkommende trenger eller i hvert fall har ønsket seg blir i stadig mindre grad ivaretatt. Den svenske forbruksforskeren Per Østergaard mener at designtyranniet gjør det vanskeligere og vanskeligere for våre medmennesker å kjøpe gaver til oss. En kjøkkenkniv skal ikke lenger bare skjære i mat, den skal også ha det riktige utseende. De lange byttekøene i romjula vitner om at nordmenn har blitt en kresen rase.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Julekvelden blir for mange barnefamilier mer preget av julestress enn julehygge, fordi store deler av kvelden går til å pakke opp gaver i stedet for å leke med de nye lekene. Tre av fire barn får over elleve gaver til jul, og hvert tiende barn får over tretti gaver. Det paradoksale er at det ikke er barnas ønsker eller behov som dekkes av alle disse gavene under juletreet. Det er tanter, onkler, besteforeldre, foreldre og venner av familiens behov for å gi som utløser gaveskredet. Resultatet er at norske barn har i gjennomsnitt 600 leker på rommet sitt, og hvert år importeres 15 kilo leker for hvert barn i Norge.

Det vestlige julegaveritualet er hovedårsaken til grove overtramp mot arbeidere i den kinesiske leketøysindustrien. Halvparten av omsetningen av leketøy skjer i julesesongen, og lekene har blitt ferskvarer som lages bare noen få måneder tidligere. Den hektiske høysesongen på fabrikkene er fra juni til oktober, og den preges av ekstrem bruk av overtid. I 2004 dokumenterte Forbruker-rapporten at arbeiderne ved en fabrikk som laget tøyleker for Disney arbeidet 214 timer overtid i høysesongen uten en eneste fridag i uka.

Julegaveskikken har lange tradisjoner og er opprinnelige en gammel hedensk skikk i Norge. Allerede på begynnelsen av 1000-tallet gav Eirik Jarl folkene sine jólagjöf (julegave) på åttende dag jul. Tusen år senere gir vi fortsatt gaver til jul, og nordmenn er i særklasse i Norden. I fjor forventet vi å få julegaver for 2.137 kroner. Det var nesten tre ganger mer enn gjennomsnittsvensken, og 800 kroner mer enn danskene, i følge tall fra Danske Bank.

Likevel er det veldig få som mener at gaver er det viktigste ved jula. I en undersøkelse gjennomført av Sifo er det bare tre personer som mener at julegaver er det viktigste, ikke nok til å gjøre utslag på prosentregningen. I Sverige oppga bare hver tredje person at de ønsket seg julegaver. Undersøkelser viser videre at selv om nordmenn flest deltar i gaveritualet, tyder mye på at de ønsker å holde innsatsen av penger, tid og krefter på et minimum.

Men hvis gaver ikke er så viktig, hvordan har det seg at vi i gjennomsnitt vil bruke 6500 kroner på julegaver i år? Man kan ikke se bort i fra at den brede oppslutningen er et uttrykk for avmakt. Julegaveekspert og sosiolog Anita Borch i Sifo påpeker at julegaveritualet er en frivillig forpliktelse med visse regler. Jo nærmere man er i familie eller slekt, desto dyrere og mer personlige gaver skal man gi. Barn skal prioriteres foran voksne, og dette gjelder også når barn har blitt voksne.

Gaveritualet er så innarbeidet i det norske samfunnet at eventuelle brudd må avtales og begrunnes på forhånd. I dette lyset er det ikke nødvendigvis like lett å droppe gaven eller gi gaver til ideelle formål. Det blir lettere hvis mottakeren faktisk ønsker seg dette, slik at du ikke trenger å frykte at du pålegger mottakerens dine egne holdninger, sier den danske sosiologen Henrik Dahl.

Vi har ikke tenkt å gravlegge gaveritualet denne jula. Men sjansen for at du får noe du ikke ønsker deg, produsert på bekostning av Moder Jords sårbare ressurser, er stor. Vi må bli flinkere til å få gaver. Skriv ønskelister og be andre gjøre det samme. Ikke svar «ingenting» eller «snille barn» når folk spør hva du ønsker deg. Da setter du både giver, deg selv og kloden i en vanskelig situasjon.

Nå trenger ikke gavene å være enten harde eller myke pakker. De alternative gavene, etiske gaver, er en god idé til de som har alt. Dette kan være medlemskap i ideelle organisasjoner og støtte til bistandsorganisasjoner, gjerne som kjøp av flomsikre hus, eventyrskoger eller kyllingflokker. Gavene kan også være opplevelser, slik som turer, middager, billetter til konserter, teater eller kino, barnepass, og aketurer eller gårdsbesøk for barn. På den måten blir jula litt bedre. For alle.