Hva ønsker Matlary?

I SIN ARTIKKEL «Forkjøpsangrep» (Dagbl. 14.08.05) skriver professor i statsvitenskap ved UiO Janne Haaland Matlary at USA nå «satser på å forme FNs sikkerhetspolitikk, bl.a. gjennom å sette inn Wolfowitz i Verdensbanken og Bolton som FN-ambassadør.» USA under Bush vil ikke lenger rette seg etter det mest grunnleggende forbudet i folkeretten nemlig at angrepskrig er forbudt, USA vil kunne gå til forkjøpsangrep . USA vil gjerne bruke FN til å legitimere sin maktpolitikk, men gjør som de selv vil selvom de ikke får FN med på laget. Invasjonen i Irak er det mest nærliggende eksempel, over 100 000 irakere er foreløpig drept. Det er uforståelig at professor Haaland Matlary ikke reflekterer over USAs infame maktspill. At hun ikke ser at «terrorismen», presidentens angivelige motiv for å gå til angrepskrig, bare øker over det meste av verden, at vold avler vold. Merkverdig at hun ikke gjennomskuer USA-administrasjonens selvforherligende demagogi og viser oss de egentlige motivene bak dette; en hensynsløs grådighet for å oppnå verdensherredømme. Når hun dertil skriver om Washingtons interesse for FN som «et ubetinget gode» er det skremmende fordi det så åpenbart dreier seg om maktmanipulasjon der FN utelukkende skal være et redskap for USAs offensive politikk. Undergraver ikke dette FN-paktens sentrale ide om fred, likeverd og gjensidighet landene imellom? Hvis man undergraver forbudet mot krig hvilket håp er det da for menneskehetens framtid? Er dette en revisjon av FN-pakten som professoren ønsker? Siste nytt, i avisene 26. august d.å., er at Bolton, like før man var i mål med reformarbeidet i FN, har lagt en gigantisk torpedo under hele forslaget. Bl.a. vil USA motsette seg tiltak for vern av klimaet og støtte til fattige land. Dette er helt i tråd med holdningen Bolton uttrykte for et par år siden, i forbindelse med Irakkrigen: «Takk Gud for at FN er død.»

DET FINNES heldigvis en bedre professor Matlary. I artikkelen «Verdimakt blir viktigere» (Dagbl. 14. juli 1999) viste hun til en Internasjonal konferanse samme år om verdier. Fokus var på «soft power» (på norsk «verdimakt») i forbindelse med at «verdibasert utenrikspolitikk» mer og mer ble satt på den internasjonale dagsorden. For som hun sier: «Menneskerettigheter, demokrati og rettstat er det sentrale verdigrunnlaget man finner i det internasjonale samfunn.» Mange ser det som de frie akademikeres oppgave å advare og holde et minstemål av idealer opp for politikerne. I tilfellet Matlary skulle man ønske at den tidligere politikeren av og til hadde holdt akademikeren i ørene.