HOMOFILI: Hva sier egentlig Koranen?  Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX
HOMOFILI: Hva sier egentlig Koranen?  Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIXVis mer

Hva sier egentlig Koranen om homofili?

Et annet syn på Sodoma .

Kommentar

Debatter om islam tar ofte form av «kaosdebatter», hevder samfunnsgeograf Anja Sletteland i siste utgave av tidsskriftet Samtiden. Synspunkter og påstander kommer fra alle kanter, og man slår hverandre i hodet med bombastiske påstander.

Tekstene i Samtiden viser oss i stedet at Koranen er en rik og sammensatt tekst som kan tolkes på høyst ulike måter. Bidragsyterne diskuterer islam i lys av feminisme, økologi, samtidskunst og kristendom. Slik sett åpner nummeret Koranen både for nye og gamle lesere.

Likevel er det et tema som mangler. Hva sier egentlig Koranen om homofili?

Tematikken tangeres enkelte steder. I sin presentasjon av muslimske feminister, påpeker forskeren Marianne Bøe at selv ikke den profilerte Amina Wadud tar opp spørsmålet. I stedet opererer hun med «med tradisjonelle kjønnskategorier og et heteronormativt syn på ekteskapet, med lite rom for ulike kjønnsidentiteter eller seksuelle orienteringer».

Kaltham Alexander Lie er den eneste som går inn på motsetningen mellom undertrykkende tolkninger av Koranen og homofili. Lie er menneskerettighetsaktivist og Norges første åpne homofile muslim, og det korte intervjuet med ham er sterk kost.

Han vokste opp i Iran og ble forsøkt «helbredet». Han ble bundet og måtte ligge på bakken mens pilgrimer gikk over ham. Han ble også tvunget til å spise små ruller av koranvers oppløst i vann. Hans historie sier noe vesentlig om å tolke og lese en hellig tekst i en moderne verden hvor autoriteter står for fall.

«Jeg tror på Allah, på min egen måte. Jeg går ikke i moskeen, men foretrekker å studere Koranen selv», forteller han.

I Irshad Manjis «Hva er galt med Islam?» fra 2005, tar hun til orde for å tolke Koranen uten hensyn til tradisjonelle fordommer mot homofile og lesbiske. Et helt ferskt eksempel på slik tolkning, finner vi i Lene Wolds bok «Ære være mine døtre». Den handler om en ung kvinne som ble drept av sin far etter at lillesøsteren røpet at hun var lesbisk.

Sentralt i boka står tolkningen av Koranens historie om byen Sodoma.

Profeten Lot ble sendt til Sodoma av Allah for å advare folket om at de levde i synd. Da de nektet å endre seg, sendte Allah to engler i skikkelse av vakre, unge menn til Lot for å fortelle ham at byen kom til ødelegges. Snart dukket det opp en mobb som forlangte å få de to mennene utlevert. I frykt for at de skulle forgripe seg på gjestene, tilbød Lot dem sine to døtre istedet. Men mobben var ikke interessert i kvinner. Da Lot hadde forlatt byen, lot Allah det regnet steiner ned over byen.

Historien finnes både i Koranen og Bibelen, og muslimer og kristne tolker den som et forbud mot homofili. For den 16 år gamle jenta i «Ære være mine døtre» er ikke historien så entydig:

«Hva om det vonde ikke var homofili? Hva om det var snakk om overgrep, om voldtekt som så mange lærde diskuterte i forbindelsen med denne suraen?»

Hun forkaster likevel sine egne spørsmål, og røper søsterens hemmelighet til foreldrene, med fatale konsekvenser.

Også i dag finnes det koranlesere som har diskutert denne suraen og Koranens syn på homofili. De argumenterer for at historien om Lot handler om straff for drap, voldtekt og mangel på gjestfrihet. Dessuten hevder de at Koranen slett ikke forbyr homofili.

I samfunnsdebatten bør vi ha plass til slike diskusjoner om avgjørende tolkninger av Koranen.

For når fordommer og vrangstillinger brynes mot autoritative tekster, kan mennesker finne veien til livene de er skapt til å leve.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook