NIGER: Amerikansk og fransk terroristjakt er, sammen med innsatsen for å holde flyktninger og migranter ute, sentrale elementer i våre alliertes forsvarssamarbeid med regimet i Niger. Nå er en avtale på plass om status for de norske styrkene som driver med kapasitetsbygging i Niger. Hva det innebærer vet vi ikke, skriver artikkelforfatteren. På bildet er den franske militærbasen i hovedstaden Niamey, avbildet. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpix
NIGER: Amerikansk og fransk terroristjakt er, sammen med innsatsen for å holde flyktninger og migranter ute, sentrale elementer i våre alliertes forsvarssamarbeid med regimet i Niger. Nå er en avtale på plass om status for de norske styrkene som driver med kapasitetsbygging i Niger. Hva det innebærer vet vi ikke, skriver artikkelforfatteren. På bildet er den franske militærbasen i hovedstaden Niamey, avbildet. Foto: AFP PHOTO / NTB scanpixVis mer

Niger:

Hva skal norske soldater gjøre i Niger?

Militært bidrag uten debatt.

Meninger

I en kort melding fra Statsministerens kontor 9. februar ble det opplyst at det nå er kommet på plass en avtale om status for de norske styrkene som driver med kapasitetsbygging i Niger.

Hva dette innebærer er foreløpig ikke klart. Vi vet ikke om norske soldater allerede er på plass i Niger eller om dette er en utplassering som planlegges. Hvilke styrker det er snakk om og hvor mange vet vi heller ikke.

Det vi vet er at dette ifølge Statsministerens kontor er et kapasitetsbyggings oppdrag hvor norske soldater skal bidra med trening og andre former for militær opplæring.

Det kan være gode grunner til et norsk militært bidrag i Niger, men dette burde vært gjenstand for debatt. Vet vi hva vi begir oss ut på? Er dette hva Niger nå trenger?

Etter tidligere militære operasjoner som har blitt gjenstand for debatt i etterkant, som Afghanistan og Libya, bør vi ikke unngå å gå starte nye uten noe som minner om en åpen debatt.

Er dette noe vi bør være med på, og hvis ja, på hvilken måte? Hva kan oppnås med militære virkemidler i denne delen av verden og hvilke fallgruver kan vi komme til å støte på?

Niger er et av verdens fattigste land og er nå gjenstand for stor militær oppmerksomhet. Om lag 800 amerikanske elitesoldater er allerede i Niger, og nord i landet i byen Agadez bygger USA en diger dronestasjon. Tyskland har sendt tropper, og franske militære styrker er også her.

Artikkelen fortsetter under annonsen

USA jakter terrorister i ørkenen sammen med Frankrike. Italia gikk nylig også inn i Niger med 470 soldater. De er der for å prøve å strupe migrasjons og flyktningrutene, mens de tyske troppene, i hvert fall offisielt, er der for å støtte FN-operasjonen som pågår i nabolandet Mali.

Hva de norske styrkene skal gjøre vet vi ikke, men et sted mellom disse målsettingene vil også det norske bidraget bli faset inn. De som allerede har sendt tropper til Niger har egentlig bare to målsettinger; ta ut det vi definerer som islamske terrorister og stoppe flyktnings- og migrasjonsrutene som går fra nord i landet og videre nordover til blant annet Libya.

Det kan se ut som Europa bygger demning på demning i Nord-Afrika og Sahel for å holde flyktninger og migranter unna. Først var fokuset på Libya og da det ikke var nok, ble fokuset flyttet sørover til Niger.

Dette og den amerikanske og franske terroristjakten er de to helt sentrale elementene i våre alliertes forsvarssamarbeid med regimet i Niger.

Det er helt urealistisk å tro at det norske bidraget til Niger ikke på en eller annen måte vil gå inn i dette. Vi vil ikke drive en helt separat misjon i Niger, men samarbeide med våre tradisjonelle allierte.

Spørsmålet er imidlertid om dette er hva Niger trenger. Europa vil ha færre flyktninger og migranter, men sett fra lokalbefolkningens side, for eksempel i en by som Agedez, er det andre ting som er viktigere.

I noen år nå har Agadez vært et viktig knutepunkt for flyktninger og migranter på vei nordover og dette har gitt lokalbefolkningen en kjærkommen ny inntektskilde. Den prøver Europa nå å strupe, og dette gjøres i et nært samarbeid med regimet i landet og dets militære styrker.

Et slikt samarbeid tjener nok presidenten og hans regime på, men for lokalbefolkningen i Agadez stiller dette seg annerledes. De er i ferd med å miste en viktig inntektskilde, og på tross av løfter om bistand til nye økonomiske muligheter, har veldig lite skjedd.

Naturlig nok fører dette til stor lokal frustrasjon og den nye dronebasen som USA bygger i Agadez kan fort bli et mål for slikt sinne.

De amerikanske elitesoldatene i landet har allerede vært under angrep, og i oktober i fjor ble fire av dem drept i et bakhold utenfor landsbyen Tongo Tongo. Dette er allerede en skarp misjon og den kan fort bli enda skarpere. Når fattige mennesker ser at noe de kunne tjene penger på blir tatt fra dem og at utenlandske tropper er delaktig i dette, resulterer det i et ypperlig mobiliseringspotensial for ulike væpnede islamske grupper som i lengre tid har prøvd å trekke Niger inn i den samme type konflikt som utspiller seg i nabolandet Mali.

Ved utelukkende å satse militært uten å ha noe annet å tilby kan kanskje Europa stoppe noen av de rutene gjennom Niger som migranter og flyktninger bruker. USA og Frankrike lykkes kanskje også med å eliminere noen flere personer de anser som terrorister, men dette er neppe bærekraftig på lang sikt.

En slik politikk vil øke frustrasjonen blant lokalbefolkningen og vi kan dermed ende med å oppnå det motsatte. Det vil være et Niger som blir mer likt Mali, med en serie av lokale konflikter som verken FN, EU eller Frankrike ser ut til å klare å håndtere særlig bra.

Det betyr ikke at militær assistanse til Niger ikke kan være ønskelig, men at det må balanseres med en tilnærming til lokal levekårsproblematikk. Dessverre ser dette ikke ut til å være særlig høyt på agendaen hos verken USA, EU, Frankrike, Tyskland eller Italia. Spørsmålet er om det også er tilfelle for Norge?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook