Hva skal skolen gjøre?

SKOLEDEBATTEN: Nils Christie har muligens fått den skolen han ønsket seg i 1971, da han skrev Hvis skolen ikke fantes: En skole som «skaper skikkelige demokratiske mennesker». Et sted der elevene kan være, men ikke nødvendigvis lære. For slik er det for mange elever i norsk skole: De trives godt. De forstår seg på demokratiet. De har høy selvtillit. Det eneste som mangler, er evnen til å regne, skrive og lese skikkelig.

Et eksempel: Norske elever skårer dårlig i forhold til elever i andre land når det gjelder ferdigheter i matematikk. Men de ligger helt på topp når det gjelder selvtillit i matematikk. De har altså stor tro på egne ferdigheter, selv om de ikke har noen.

Problemet med Christies argumentasjon er at den ikke tar inn over seg at «skolens grunnlov», læreplanens generelle del, er uten mening uten grunnleggende ferdigheter. Mange veier til utdannelse, dannelse, arbeid og livskvalitet er nemlig stengt for den som ikke kan lese. Christies angrep på PISA-undersøkelsen synes å være basert på noen misforståelser:

Det er ikke riktig at norsk skolepolitikk er styrt av OECD eller PISA. Det finnes en rekke kilder til kunnskap om norsk skole, og de forteller oss det samme: Det er store sosiale forskjeller i norsk skole. Det er foruroligende mange som ikke tilegner seg gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning. Og det er altfor mange som ikke lærer å lære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Christie etterlater inntrykk av at PISA bare «måler resultatene av noen enkeltfag», men PISA dreier seg ikke minst om faguavhengige ferdigheter, om evnen til å løse problemer, om gode og dårlige læringsstrategier. At det å måle ferdigheten «lesing» skulle stå i motstrid til «skolens grunnlov» er gåtefullt for meg.

Christie synes å tro at resultatene i PISA «bare» har ført til at norske elever ikke er på topp. Og som SVs skolepolitiske talsmann en gang sa: Det kan da ikke være noen ulykke å være middels. Men det er ikke dette som er poenget: Poenget er at norske elever i gjennomsnitt er middels. At elevene skårer midt på treet sammenliknet med elever i andre land, dekker over svært store forskjeller mellom elevene. Nesten 20 prosent av 15-åringene kan ikke lese ordentlig etter å ha gått 10 år på skolen. Det er dét som er problemet, ikke PISA.

Det er som om Christie fortsetter kampen mot latinskolen hundre år for seint. På 60-tallet var det kanskje behov for opprør mot den autoritære puggeskolen. Nå er det ingen autoriteter å gjøre opprør mot. Nå trengs et opprør mot mangel på autoritet og kunnskap. Ja, elevene ber om det selv: De vil bruke tida mer effektivt, ha mer disiplin og lære mer, sier de. De vil ikke bare være på skolen.