EVALUERES: Et utvalg har på oppdrag fra SSB-direktør Christine B. Meyer foreslått å kutte forskningsavdelingen fra 80 til om lag 50 ansatte. Det er mye som må avklares før det eventuelt kan anbefales, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
EVALUERES: Et utvalg har på oppdrag fra SSB-direktør Christine B. Meyer foreslått å kutte forskningsavdelingen fra 80 til om lag 50 ansatte. Det er mye som må avklares før det eventuelt kan anbefales, skriver artikkelforfatteren. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Forskning

Hva skal Statistisk Sentralbyrå drive med?

SSB og forskningsavdelingen kan med full rett påberope seg å ha gitt verdifulle bidrag til samfunnsutviklingen i Norge,

Meninger

Et utvalg, ledet av Torstein Bye i Statistisk sentralbyrå (SSB), har foretatt en gjennomgang av virksomheten i forskningsavdelingen for å vurdere om SSB bør drive med forskning. Og – i tilfelle svaret er ja, hva skal det forskes på og hvordan skal denne forskningen organiseres?

Lorents G. Lorentsen
Lorents G. Lorentsen Vis mer

Det er utmerket at SSB foretar en vurdering av egen virksomhet. Alle offentlige virksomheter burde gjøre noe liknende med jevne mellomrom. Forutsatt at vurderingene og tilrådingene kommer fra kompetente fagfolk, kan dette være nyttig, selv om det ikke medfører store endringer. SSB bør selvsagt også løpende vurdere de enkelte statistikkområdene med tanke på relevans og effektivitet.

Når det gjelder forskningsavdelingen, så ble den i sin tid opprettet først og fremst for å kunne gi politikk-relevante analyser til storting og forvaltning, særlig Finansdepartementet, blant annet i forbindelse med nasjonalbudsjettene og langtidsprogrammene/perspektivmeldingene. Et viktig poeng her er at analysene og eventuelle tilrådinger da kommer fra en uavhengig institusjon – med en armlengdes avstand til politikerne. Avdelingen har også levert analyser og utredninger til en lang rekke offentlige utvalg. Avdelingen ble ikke opprettet primært for å drive innovativ akademisk forskning for internasjonal publisering. Det ene utelukker imidlertid ikke det andre, og avdelingen har opp gjennom årene publisert en rekke solide arbeider internasjonalt. Det har hele tiden vært stilt strenge krav til faglig kvalitet, jf. navn som Aukrust, Bjerkholt og Longva som lenge var ryggraden i avdelingen. SSB har for øvrig hele tiden rekruttert blant de beste økonomene og statistikerne fra universitetet.

Forskningsavdelingen omfatter forskning på demografi, makroøkonomi, mikroøkonomi (bl.a. arbeidsmarkedet) skatt og miljø. Det drives også forskning/utredning i de enkelte fagavdelingene, men i meget begrenset omfang. Dette gir en unik bredde i forskningsvirksomheten, med store muligheter for vekselvirkninger og gjensidig nytte. SSB og forskningsavdelingen kan da også med full rett påberope seg å ha gitt verdifulle bidrag til samfunnsutviklingen i Norge, og har til tider vært en aktiv, pålitelig og høyt respektert deltaker i samfunnsdebatten.

Forskningsavdelingen har også vært en viktig opplæringsinstitusjon for fagfolk til ulike departement, næringsliv og internasjonale organisasjoner (Verdensbanken, OECD, FN ...)

Modellene som benyttes av SSB er empirisk baserte; de tar utgangspunkt i nasjonalregnskapet og annen statistikk utarbeidet i SSB. Makromodellene er særlig egnet til å analysere virkningene på økonomien av ulike finanspolitiske opplegg, ulike lønnsoppgjør m.v. De forholdsvis detaljerte modellene med mange ulike sektorer er også godt egnet til miljøanalyser, fordi miljøproblemene er nokså ulike i landbruk, fiske, ulike industrisektorer og tjenesteyting. Det er da nyttig at både makroanalysene og miljøanalysene utføres med om lag samme modell (kjerne). En kan da relativt enkelt sjekke miljøvirkningene av ulike finanspolitiske opplegg på en konsistent måte.

Det bør selvsagt være opp til kompetente fagfolk å tilrå hvilke modeller SSB bør bruke.

I en slik vurdering kommer en ikke utenom en vurdering av det store spørsmålet: Hvilket samfunnsoppdrag skal SSB ha? Foruten å produsere statistikk, skal SSB drive forskning. Skal SSB i så fall hovedsakelig utføre analyser for Finansdepartementet (hvem skal ellers gjøre det?), skal forskningen dreies i mer akademisk retning eller skal SSB drive med begge deler?

Dette bør nok avklares først i loven om SSB, før en viser unødig «handlekraft» ved umiddelbart å omorganisere forskningsavdelingen og eventuelt erstatter de solide empirisk baserte makromodellene med f.eks. Norges Banks mer «lukkede» modell. Uansett valg av modell er alle modellanalyser avhengige av vurderinger av kyndige fagfolk. Det hjelper ikke å si hva modellen viser, det modellen bidrar med er å holde styr på mange kompliserte sammenhenger i økonomien på en konsistent måte. Det er mange baller i spill samtidig.

Jeg tror ikke det verken er nødvendig eller ønskelig med en revolusjon, men mer en rydding og sanering slik at SSB ikke stivner i tilvante rutiner. En roadmap for ryddesjauen bør selvsagt utarbeides av fagfolk med innsikt og kompetanse. Det er en svært viktig samfunnsinstitusjon med stolte tradisjoner vi snakker om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook