Ny benk, samme, evige problemstillinger. Foto: Facebook Watch
Ny benk, samme, evige problemstillinger. Foto: Facebook WatchVis mer

Recap: «Skam Austin» sesong 1, episode 1

Hva skal vi med alle disse «Skam»-versjonene?

Og hva har Alfred Hitchcock, Michael Mann, Michael Haneke og Julie Andem felles?

TRIGGER WARNING: Inneholder en krenkende mengde med spoilere.

Vi har allerede fått en fransk, italiensk og tysk versjon av «Skam». Sverige, Spania og Nederland planlegger også å gjøre sitt for at ungdomsserien blir Norges fremste eksportvare siden bindersen. Og for en drøy uke siden kom det første av mange klippslipp, eller «drops» som de kaller det, fra den amerikanske varianten.

Det er denne versjonen det knytter seg desidert høyest forventninger til. Hvorfor? Vel, litt fordi gullpalmer, -løver, nybølger og Fellini til tross, så har amerikansk tv-drama alltid hatt en litt større pondus enn for eksempel det italienske og franske. Litt fordi dette er Facebooks første forsøk på å lage tv-serie, under paraplyen Facebook Watch, og med det tar de enda et skritt nærmere totalt verdensherredøme.

Men først og fremst er dette spennende fordi denne nyinnspillingen – med skolegårdsintrigene på Hartvig Nissen vgs transponert til Bouldin High i Texas’ hovedstad Austin – er skrevet og regissert av «Skams» gudmor sjøl, Don Julie Andem.

TIRSDAG 15:40

«Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke var nødt til å prestere hele tiden», forteller en stemme med det bakoverlente, uinteresserte tonefallet vi har lært oss å assosiere med amerikanske tenåringer. Du vet, det som går opp på slutten av hver setning og får alt til å høres ut som et spørsmål de ikke bryr seg om svaret på, stilt til alle og ingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mens stemmen droner videre pepres vi med løsrevne bilder fra skolevegger med insisterende, hjemmesnekrede propagandaplakater for den amerikanske livsløgnen og prestasjonsjaget.

WORK HARD FINISH STRONG!

ALWAYS VICTORIOUS!

SHOOT FOR THE MOON!

De har til og med hengt opp en oversikt over hvem i 2018-avgangskullet som har kommet inn på hvilket college.

No pressure. Foto: Facebook Watch
No pressure. Foto: Facebook Watch Vis mer

Stemmen tilhører Poonam, som prater hull i hodet på studiemakkeren Megan, som egentlig prøver å få med seg hva engelsklæreren har å si om boken de leser, «The Scarlet Letter». Poonam går i gang med å ramse opp alle aktivitetene som fyller hverdagen hennes, fra hun står opp kl fem til hun legger seg: orkester- og korøvelse, trening, lekser, og så litt meg-tid med «Frost» før leggetid («I relate to Elsa so much, like, that movie needs a trigger warning or something.»). Verdt å merke seg er at ingen av aktivitetene hennes inkluderer å dyrke sosiale relasjoner.

Hun sier hun skulle ønske hun var som Megan, som ikke bryr seg om skolen eller prestasjoner. Ouch.

Håper du husket å kjøpe med deg ta 2 betal for 1 aftersun fra Piz Buin sist du var på taxfree'en på Gardis, cuz u just got buuuuuuurned. Foto: Facebook Watch
Håper du husket å kjøpe med deg ta 2 betal for 1 aftersun fra Piz Buin sist du var på taxfree'en på Gardis, cuz u just got buuuuuuurned. Foto: Facebook Watch Vis mer

Jeg bryr meg, sier Megan, smått krenket, og gjemmer de middelmådige resultatene fra en av de typiske, nådeløse egnethetstestene vi kjenner fra andre high school-serier: hun fikk 68%, altså bedre enn 2/3 av befolkningen, Men man blir ikke nummer én av å skyte seg to tredeler av gårde til månen.

Ute i skolegården sitter kjæresten hennes Jonas, jeg mener Marlon, og hører på noen frekke beats sammen med kompisen Tyler. Han lurer på hvordan prøven gikk, hun nøler, så han forteller heller uoppfordret at han fikk 99%. Hun lyver og sier hun fikk 86, og han trøster henne nedlatende, men så finner Tyler noen enda frekkere beats gutta er nødt til å få med seg, og Megan er nødt til å stå utenfor det godte selskap og titte inn mens hun lurer småpanisk på hva de hører på.

Og så, akkurat som i en skolegård på andre siden av jorden for snart tre år siden, krysser en uniformert jentegjeng vår heltinnes synsfelt. Megan vrir hodet helt rundt i et forsøk på å følge dem med blikket.

Seriøst, vi snakker 540 grader, minst. Foto: Facebook Watch
Seriøst, vi snakker 540 grader, minst. Foto: Facebook Watch Vis mer

Saktefilmmontasjen i hodet hennes blir avbrutt av den breiale Shay, som skryter av full pott, 100%, på prøven. Marlon, smart nok til å ikke fremstå som dårlig taper, men med stort nok ego til å kjenne at den stakk, fleiper med at hun må ha jukset. Så stikker trekløveret, det vil si alle bortsett fra Megan, for å mekke noen enda frekkere beats hos Tyler. Marlon markerer litt eierskap med å dytte tungen sin ned i halsen på Megan, og i frykt for å bli forlatt klamrer hun seg fast til ansiktet hans. De avtaler å møtes på kvelden, også kliner de litt til.

«Stop being gay, bro», sier Tyler, for ingenting skriker homofili som å kline med kjæresten sin av det motsatte kjønn.

TIRSDAG 18:40

SLUTSHAMING GJENNOM TIDENE: Og de sa alle de timene, dagene, månedene tilbragt blant reolene på Video Nova ikke ville komme til nytte. Men hvem ler nå, HÆ?!
SLUTSHAMING GJENNOM TIDENE: Og de sa alle de timene, dagene, månedene tilbragt blant reolene på Video Nova ikke ville komme til nytte. Men hvem ler nå, HÆ?! Vis mer

Megan prøver å skrive om «The Scarlet Letter», Nahaniel Hawthornes roman som handler om den sjarmerende praksisen puritanske kristne hadde med å brennmerke en A for adultery på kvinner som var tatt i utroskap. Morofakta: På norsk heter boken «Den røde bokstav», men filmversjonen fra 1995 med Demi Moore fikk tittelen «SKAMmens merke».

I rommet ved siden av hører vi foreldrene krangle. Om livet sjæl, om å få endene til å møtes, om å kompromisse på ambisjonene sine. I det hele tatt.

Megan prøver å ringe Marlon, før hun ser på Instagram at babesene fra i sted, cheerleaderne kalt Kittens, har audition. Shay videoringer, og det kommer frem at Marlon ikke er med henne lenger. De slenger litt dritt om sjefscheerleader Abby, før Megan får melding fra Marlon, og sier hun må legge på.

SLIPP ALT DERE HAR I HENDENE, STOPP PRESSEN, RING DRONNINGEN AV ENGLAND, VI HAR FÅTT MELDING FRA MARLON, OG IKKE EN HVILKEN SOM HELST MELDING MEN EN MED SEKS HJERTER PÅ ER DERE KLAR OVER HVA DET BETYYYR!? (Ikke jeg heller) Foto: Facebook Watch
SLIPP ALT DERE HAR I HENDENE, STOPP PRESSEN, RING DRONNINGEN AV ENGLAND, VI HAR FÅTT MELDING FRA MARLON, OG IKKE EN HVILKEN SOM HELST MELDING MEN EN MED SEKS HJERTER PÅ ER DERE KLAR OVER HVA DET BETYYYR!? (Ikke jeg heller) Foto: Facebook Watch Vis mer

Hun går for å møte ham. Stemmene til foreldrene er elskverdige nok til å stoppe kranglingen i et par sekunder, og heller prøve å innsmigre seg.

En sedan parkerer ved en gammel pickup.

Hmmm, hvem er det som kjører disse bilene her da? Hæ, er det kidsa? Åja, vi er i USA ja, stemmer det. Foto: Facebook Watch
Hmmm, hvem er det som kjører disse bilene her da? Hæ, er det kidsa? Åja, vi er i USA ja, stemmer det. Foto: Facebook Watch Vis mer

Marlon sier han har vært hos Tyler til nå, og når Megan påpeker at Shay sa de var ferdig for lenge siden snor han seg unna først ved å gaslighte henne, så kline seg ut av det. Smooth operator. De flørter og kikker gjennom gymbagen hennes, hvor hun har sitt «personal survival kit». Oppi ligger det gensere, sminke, en vannflaske, og ikke minst et julekort med bilde av Megan og Abby, og teksten «Love you for life». Stemningen blir awkward som fy, men blir heldigvis reddet av at Highasakite kommer på soundtracket. Marlon spør om hun ikke trenger ham for å overleve, da? Hun svarer nei. På tull, åpenbart. Hun går jo full trainspotting-abstinens hver gang han er ute av bilderuten.

«Vel, jeg trenger deg», sier han.

Også kliner de litt til.

ONSDAG 12:40

Kantinen. Megan tekster Marlon og lurer på hvor han er, og du kan formelig høre desperasjonen og frykten for å være alene i tastetrykkene hennes.

Hun ser lengtende mot Abby, som har satt seg ved et annet bord. Hun skal til å gå bort, men blir avskåret av Poonam, som lurer på om hun skal på talentshowet på fredag. Det er en fundraiser for sportslagene på skolen (hva er greia med amerikanere og fundraisers?). Megan har ikke fått med seg arrangementet engang, og Poonam er sjokkert over hennes manglende engasjement for omverdenen, før hun fortsetter med å diskutere sitt hovedanliggende høyt med seg selv: om hun skal opptre med fiolin eller ikke. Poonam mener hun må ta seg sammen: Vi feirer fundamentet av vårt sosiale hierarki – sport. Megan må forholde seg til statistikken: folk som sosialiserer blir lykkelige, de som ikke gjør det blir hjemløse, narkomane, og døde. Så ditcher hun Megan og setter seg hos koret sitt.

Megan får melding fra Marlon. Han kommer ikke likevel.

TORSDAG 08:50

Skolegårdskorridorer. Merglon står og hører på musikk sammen, et forsøk på intim bonding. Marlon vagger sensuelt til sine egne rytmer, mens Megan ikke er helt in the mood. Hun spør om han vil bli med henne på talentshowet. Tyler går forbi og ber dem finne seg et rom.

Men hvis vi finner et rom, hvordan skal hele verden få vite at vi TILHØRER hverandre da? Foto: Facebook Watch
Men hvis vi finner et rom, hvordan skal hele verden få vite at vi TILHØRER hverandre da? Foto: Facebook Watch Vis mer

Marlon er åpenbart ikke keen på talentshow, og da han får høre hva det er til inntekt for omfavner han selvrettferdig sin avsmak for organisert idrett som unnskyldning. Sportskulturen i vårt samfunn sprer et usunt budskap om at så lenge man jobber hardt lykkes man, og at de som taper bare er late, må vite.

Han vil at hun skal finne noen andre å gå med, og stemningen blir klein når Megan via den nonverbale kommunkasjonsformen «kroppspråk» skriker til ham «JAMMEN SKJØNNER DU IKKE AT JEG IKKE HAR NOEN ANDRE VENNER ENN DEG!?» Han går med på å dra dit med henne. Megan smiler, alt er bra igjen, så de kliner.

«Si at jeg er den perfekte kjæreste», ber han flørtende.

Hun forteller ham det han vil høre.

Det er sånt kjærester sier. Og gjentar man det mange nok ganger blir det sikkert sant til slutt, også.

FREDAG 20:05

Megan har stæsjet seg opp. Hun prøver å ringe Marlon, fånyttes. Omsider ringer han opp igjen, og som alle som vet at de har gjort noe de ikke burde, ber han henne ikke frike ut, før han forteller at Shay fikk trekløveret inn på en fet konsert. Megan sutrer, og Marlon kommer med en hul beklagelse og lover at han kommer neste gang. Haha, de er søte sammen, da.

Så nå har hun valget mellom å sjekke ut Poonams fiolinshow, eller bli hjemme og høre på foreldrene krangle om at de må dempe krangelen sin siden Megan fortsatt er hjemme. Tro det eller ei, men hun går for fiolinen.

Etter å ha mannet seg opp i bilen går hun inn. I bakgården sitter en jente og gråter demonstrativt. Det er ikke en umulig tanke at dette er Austins Vilde. Megan spør om hun kan hjelpe, og får beskjed om å finne Jo(e).

«Tror du jeg også kommer til å få ni milliarder følgere på Instagram og min egen podcast og bloggkrig med Sophie Elise?» Foto: Facebook Watch
«Tror du jeg også kommer til å få ni milliarder følgere på Instagram og min egen podcast og bloggkrig med Sophie Elise?» Foto: Facebook Watch Vis mer

Inne på scenen sitter en jente med Ruby Dagnall-sveis og spiller gitar og synger altfor bra til å være high school-talentshow. Megan oppdager Abby og følger etter henne inn på do. Hun tar kontakt med henne mens hun vasker hendene, men Abby kjører full Elsa, det vil si isprinsesse. Først nekter hun å anerkjenne henne. Så blikker hun Megan i senk. Det er først da Megan bønnfaller henne om å si noe at Abby svarer at Megan selvsagt kom til talentshowet kledd som en slut, siden det er det eneste talentet hennes.

«Håper du husket å kjøpe med deg ta 2 betal for 1 aftersu...å, du har hørt den før? Ok. Kan du plis gå, jeg klarer ikke tisse så lenge noen er her.» Foto: Facebook Watch
«Håper du husket å kjøpe med deg ta 2 betal for 1 aftersu...å, du har hørt den før? Ok. Kan du plis gå, jeg klarer ikke tisse så lenge noen er her.» Foto: Facebook Watch Vis mer

Abby går, og ut av båsen kommer Grace, som har fått med seg slutten av opptrinnet. Grace trøster henne, og vi skjønner at Texas-versjonen av Noora har droppet den blonde Prins Valiant-sveisen og sjokkrøde leppestiften og heller har en rødbrun Tilda Swinton/Cate Blanchett-greie gående.

«Galadriel, er det deg?» Foto: Facebook Watch
«Galadriel, er det deg?» Foto: Facebook Watch Vis mer

Neste artist på talentshowet: Natalie på nunchaku. That's what I'm talking about.

Det kanskje mektigste av alle turtlesvåpen, bare slått av sai, katana og bo. NÅ snakker vi talangsjåv her. Foto: Facebook Watch
Det kanskje mektigste av alle turtlesvåpen, bare slått av sai, katana og bo. NÅ snakker vi talangsjåv her. Foto: Facebook Watch Vis mer

Megan finner Austins svar på Penetrator-Chris, og de går ut i bakgården for å finne den gråtende jenta. Men US-Vilde er borte, og Penetrator-Joe bare går ut fra at det hele var et sjekketriks. I sin selvutslettende ydmykhet mener han at han og Megan hooket på Halloweenfesten i fjor, og forresten, hva er det hun heter igjen? Hun går, og får slengt «luremus» etter seg. Classy.

På parkeringsplassen Står US-Vilde og US-Jente-Chris. Vilde klager over at Kittens ikke ville ha henne som cheerleader, og viser sine ikke så altfor imponerende moves til den i overkant positivt oppmuntrende venninnen. Greit at jenter backer jenter, men det finnes kanskje en smertegrense for hvor konstruktivt feiltastisk fremsnakk er også.

Megan sier hei, og gjør stemningen mycket awkward når hun ikke skjønner at jente-Jo prøver å være morsom når hun sier at hun uttaler navnet sitt på spansk. Ho-ho-ho.

Der ser du Megan, Abby tok feil! Du har flere talenter enn å være en slut. Når det kommer til å gjøre alle sosiale interaksjoner kleine som pokker er du en verdensener, og la aldri noen fortelle deg noe annet. Foto: Facebook Watch
Der ser du Megan, Abby tok feil! Du har flere talenter enn å være en slut. Når det kommer til å gjøre alle sosiale interaksjoner kleine som pokker er du en verdensener, og la aldri noen fortelle deg noe annet. Foto: Facebook Watch Vis mer

Mens Jo og US-Vilde øver videre setter Megan seg i bilen.

Hun får en melding fra Marlon som foreslår å dra på talentshowet. Hun gidder ikke svare.

«Oooh, sjekk hvem som har flyttet til Hollywood og blitt fin på det og fått råd til grønne filtre på lysriggene sine, a.» Foto: Facebook Watch
«Oooh, sjekk hvem som har flyttet til Hollywood og blitt fin på det og fått råd til grønne filtre på lysriggene sine, a.» Foto: Facebook Watch Vis mer

Dette var altså første eppis av første sesong av amerikanske SKAM. Mye er likt, og vi kan ane konturene av mye av den samme tematikken og de relasjonelle dynamikkene som sist. Men slu som hun er har Andem endret akkurat nok til at vi ikke kan avfeie dette som en blåkopi, men heller blir nødt til å klø oss i hodet med store og små spørsmål:

  • Allerede etter én episode skjønner vi at Isak-karakteren i praksis er splittet i to nå, fordelt på Tyler og Shay. Hvordan vil dette påvirke hans historie videre?
  • Hvilken rolle vil den gøy-irriterende Poonam fylle?
  • Evas mor neglisjerte datteren sin i form av stadige jobbreiser. Megans foreldre er høylytt til stede, men lar henne tydeligvis gå for lut og kaldt vann likevel. Det finnes mange måter å forsømme barna sine på. Kommer foreldrene til å være mer til stede, om enn bare fysisk, her enn i den norske versjonen?
  • I alle versjonene er historiene tilpasset lokale forhold. Hva venter oss i episode tre, når Gjengen Allianse omsider danner en pakt om å lage russebuss sammen? Hva skal de erstatte russetiden med, meg bekjent har ikke dét fenomenet spredt seg til Texas enda. På Megans rom var det både et dansetrofé og noe som så ut som et dansekostyme. Jente-antagonistene er klassiske, amerikanske cheerleadere, og US-Vilde var på audition hos dem. Er dette veien det vil gå? Selger man doruller per kubikkmeter i Austin også?
  • I de klippene som er sluppet virker både alkohol og hasjrøyking å være mindre fremtredende. Er det fordi amerikanske sekstenåringer er mer nyktre enn bøllefrøene på Nissen, eller har det kanskje noe med Facebooks retningslinjer å gjøre (de har allerede sensurert den groveste banningen)?
  • Og kanskje viktigst av alt: Rekrutteringen til skolerevy med påfølgende revyfest er byttet ut med talentshow. HVA VIL SKJE MED KOSEGRUPPA?!?!

Når det er sagt: akkurat som at de andre utenlandske versjonene stort sett holder seg til boka, tipper jeg at ikke de altfor høydramatiske dramaturgiske endringene venter oss her, heller.

Så hva skal vi da med alle disse ulike, nesten identiske versjonene av «Skam», lurer du kanskje?

Som kulturelt forskningsprosjekt er fenomenet unikt – jeg kommer i hvert fall ikke på noen andre kulturprodukter som har fått mange nyinnspillinger, som holder seg tett opp mot originalen. En uforutsett, men ikke desto mindre velkommen bieffekt av det er at vi nå sitter med et så kontrollert, vitenskapelig eksperiment som et tv-fenomen kan bli, perfekt skikket til en komparativ analyse for å identifisere de ulike ingrediensene som gjorde norske «Skam» til den perfekte stormen det ble, med innebygde kontrollgrupper som kan sammenlignes opp mot hverandre nærmest bilde for bilde: ta casten, settingen, regissøren ut av ligningen, og se hva vi står igjen med, for på den måten å identifisere selve gudegnisten i serien, i den grad det i det hele tatt lar seg gjøre. Den store doktorgraden skal jeg overlate til andre å skrive, men etter å ha sett flere av de europeiske, samt begge versjonene signert Andem, er det nærliggende å konkludere at hun fortjener enda mer honnør enn hun allerede har fått, ikke minst for den overnaturlige fingerspissfølelsen hun har for å lade og vekte scenene sine emosjonelt på nærmest tilforlatelig vis. Det virker så enkelt, men nå skjønner vi at det er alt annet enn det (jeg skrev litt om dette i recappen av franske «Skam». Å se at finstemtheten som manglet der er tilbake i «Skam Austin» gjør meg ikke mindre sikker i min sak.).

Men hvorfor gidder Andem, som sannsynligvis kan velge og vrake i tilbud, å fortelle mer eller mindre den samme historien om igjen?

Selv om begrepet «remake» gjerne blir fnyst av blant åndssnobber med markeringsbehov, er det ingenting iboende galt i å gå tilbake til samme kreative brønn flere ganger. Mange kjente billedkunstnere maler samme motiv med ørsmå variasjoner om og om igjen uten at noen forviser dem til den kunstneriske skammekroken av den grunn. Og Andem er heller ikke den første historiefortelleren som får lyst til å spille sine gamle sanger om igjen. Både Hitchcock, Michael Mann og Michael Haneke, for å nevne noen, har laget nyinnspillinger av sine egne filmer (henholdsvis «The Man Who Knew Too Much», «LA Takedown»/«Heat» og «Funny Games»). Noen ganger, for eksempel i Manns tilfelle, ble resultatet langt bedre på andre forsøk. Kunstnerisk håndverk er en evig læringskurve, og sjansen til å finslipe visjonen sin, få en do-over for å rette opp ting man ikke føler man nailet sist gang, er nok fristende for mange perfeksjonistiske, skapende egoer. Spesielt når man får mulighet til å boltre seg i en enda større sandkasse enn tidligere (selv om Facebook Watch’ brukergrensesnitt ikke når P3 sitt opp til knærne engang). Det er ikke dermed sagt at man alltid lykkes, men å skjønne appellen for Andem her er ikke vanskelig.

Dessuten er det jo greit å huske på at disse nye versjonene av «Skam» ikke er laget for oss lenger. Vår «Skam» sluttet på en hagefest på Frogner for et snaut år siden, og det sier litt om grunnproduktets styrke at mange ønsker å gjenta det, som et mantra, som for å vise verden og hverandre at hei, vi er her. Det du føler, føler vi også, og nå vil vi få enda flere til å føle det. Vi ser dere.

Kvaliteten på nyinnspillingene kommer unektelig til å være litt ymse, og jeg tipper at kun et fåtall av selv de mest lojale av internettets skampa-lumpaer kommer til å få med seg samtlige versjoner. Men det er heller ikke poenget her. I den siste recappen om norske «Skam» skrev jeg om hvordan de fire sesongene med hver sine hovedkarakterer, toppet med siste episodes mange små innblikk i bikarakterenes synsvinkler, egentlig var varianter av én og samme historie, lagt oppå hverandre, til de formet selve ur-historien: «For forteller du én historie, sier ikke den så altfor mye mer utover seg selv. Forteller du én til ser man plutselig begge historiene i lys av hverandre. (...) Og selv om én enkelt historie aldri vil kunne bære hele sannheten, så vil vi, jo flere historier vi legger oppå hverandre og sporer det underliggende, evige mønsteret til, komme et skritt nærmere. At alt er samme historie.»

Nå har det internasjonale kunstprosjektet «Skam» mutert seg igjen. For snart tre år siden våknet Eva til live i vår bevissthet, i en skolegård i Oslo, og vi fikk ta del i hennes jakt på egen identitet og selvverd. Så, som morild i et mørkt midtsommerhav dukket det opp flere lys. I Paris, Roma, Berlin, Austin. Som en løvetann som får sporene sine blåst ut i vinden har de små, store historiene til «Skam» spredt seg ut i verden. De forteller oss at den samme, evige historien utspiller seg overalt, hele tiden.

Den samme historien om kampen mellom lyset og mørket i oss alle, som forteller oss, ikke bare gjennom sin handling, men nå også gjennom sin verdensomspennende gjentagelse de fire ordene vi trenger å høre mest av alt:

Du er ikke alene.

---

Les også Dagbladets tidligere Skam-recaps:

Sesong 2:

Sesong 3:

Sesong 4: