Hva skal vi med bakkenettet?

To dager til åpning.

(Dagbladet.no): Om to dager starter salget av dekodere og programpakker til RiksTVs sendinger i det digitale bakkenettet. Det gir liten grunn til feiring.

Medieprofessor Rolf Høyer uttalte tidligere i år til Dagbladet.no at bakkenettet er puslete, begrenset og helt verdiløst sett fra forbrukernes ståsted. Det er en oppfatning det er lett å dele.

Digitalt fjernsyn medfører vesentlig skarpere og bedre TV-bilder, og for mange et langt større TV-tilbud. Men bakkenettet er bare en av flere muligheter for dem som nå skal skaffe seg digitalt fjernsyn - og slett ikke den beste.

HAR DU KABEL eller parabol fra før, finnes det knapt en eneste fornuftig grunn til å gå over til bakkenettet. Bakkenettet retter seg da også mest til etternølerne i det norske TV-markedet: husstandene som fremdeles har analoge bord- eller takantenner. I tillegg vil alle med TV i båt eller fritidsbolig få et problem den dagen det analoge sendenettet slås av.

Det skjer heldigvis ikke nå. Det som skjer, er at bakkenettet fra 3. september gradvis slås på, landsdel for landsdel, og at salget av dekodere og kanalpakker starter. Men det gode, gamle analoge sendenettet slås ikke av. Det skjer først fra april neste år, og den siste analoge sendemasten slukkes ikke før i desember 2009.

ER DU blant TV-seerne som fremdeles ikke har skaffet deg digitalt fjernsyn via kabel eller parabol, har du med andre ord fremdeles god tid til å områ deg i markedet og vurdere hvilken løsning som passer best for deg.

I mange tilfeller vil du trolig være best tjent med å velge et annet alternativ enn RiksTV.

Er det kabelfjernsyn der du bor, skal du definitivt ikke velge bakkenettet. Kabel gir mulighet for toveis kommunikasjon og interaktivitet, har langt større båndbredde og utbyggingsmuligheter, og gir deg dessuten mulighet til å få bredbåndstilgang til internett og rimelig IP-telefoni via samme kabel. At framtidas TV-distribusjon etter alle solemerker i stor grad vil foregå via internett og fildelingsteknologi, gjør også en investering i kabel mer framtidsrettet dersom du ikke har bredbåndstilgang via telefonlinja fra før.

SER DETTE UT SOM TV-FRAMTIDA? Det digitale bakkenettet distribueres via master som denne. Men forbrukerne gjør lurt i å vurdere andre alternativer, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix
SER DETTE UT SOM TV-FRAMTIDA? Det digitale bakkenettet distribueres via master som denne. Men forbrukerne gjør lurt i å vurdere andre alternativer, mener Dagbladet.nos kommentator. Foto: Scanpix Vis mer

HAR DU IKKE tilgang på kabel der du bor, er parabol alternativet til bakkenett. Også parabol er mer interaktivt og «toveis» enn RiksTVs enveisløsning. Ved å koble paraboldekoderen til en telefonkontakt, kan du bestille film og annen underholdning «on demand». Det er primitiv interaktivitet, men bedre enn ingen interaktivitet.

Kapasiteten og kanaltilbudet via parabol er også langt større enn i bakkenettet, som har fått kritikk for å mangle blant annet svensk TV og CNN. (Nyhetskanalen BBC World ble lagt til programtilbudet etter sterke reaksjoner på at RiksTVs pakke var helt uten internasjonale nyhetskanaler.)

Innholdsmessig fins det ett godt argument for å velge bakkenett framfor parabol: Du kan kjøpe TV3 i samme pakke som resten av de kommersielle norske TV-kanalene. I parabolmarkedet er det slik at du hvis du er abonnent hos den Telenor-eide markedslederen Canal Digital, får du ikke TV3/Viasat. Og kjøper du parabolpakke fra Viasat, har Telenor & co. sørget for at du ikke får TV 2.

Og så er det selvsagt estetikken. Signalene fra bakkenettet (som ikke ligger i bakken, men formidles via sendemaster bakken) tar du inn med en liten antenne ved TVen innendørs. At stygge parabolantenner vokser vilt på hus og fritidsboliger i det ganske land, er et av de få gode argumentene jeg kan se for at noen burde velge bakkenettet. At det er enklere å flytte med seg dekoder og antenne fra sted til sted, taler også for RiksTVs løsning.

NOE HERK blir det  uansett, for alle som er vant til den gamle, enkle løsningen med bordantenne eller antenne på taket. Har man flere TV-apparater, må man kjøpe en dekoder med kort til hver. Man er også avhengig av at TV-apparatet er moderne nok til å innganger som dekoderen kan kobles til.

Skulle du falle ned på at bakkenettet er det beste alternativet for deg, kan det likevel, som Dagbladet tidligere har skrevet, lønne seg å vente en stund med turen til elektronikkforhandleren. I første omgang vil det bare være én, relativt primitiv, dekoderboks i salg. Bedre løsninger, blant annet med harddiskopptaker, kommer senere.

Sett i et forbrukerperspektiv er bakkenettet for lite, for sent. I et samfunnsperspektiv er bakkenettet et mediepolitisk og teknologisk sidespor, og en høyst diskutabel investering. Mer om det i morgen.

Medietilsynets informasjon om overgangen til digital-TV i Norge finner du her.

Hva skal vi med bakkenettet?