Hva skal vi med barn?

SELVREALISERING: Det er babyboom i Norge. En kan spørre seg hvorfor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det er visst babyboom i Norge. Oslo hadde i 2004 det høyeste fødselstallet siden 1900. En kan spørre seg hvorfor. Når det å være forelder er en sur plikt, som det gjelder å fri seg mest mulig fra. Når det å være mor anses som mindre viktig enn å sitte i et styre i en mellomstor norsk bedrift. Når lykken er å finne en barnehage med lengst mulig åpningstid. Å få barn er det mest radikale et menneske kan finne på. Det gjør noe med deg. Med alt fra alkoholkonsumet til dine dypeste tanker. Men idealet i vår tid er å leve som om ingenting var hendt. Karrieren skal klatre videre, man skal ikke slutte på kurset i kick-boksing, man skal være på fest hele natten som før. Helst bør man være klar for en ekspedisjon til Antarktis to måneder etter man har fått barn. Og skrive bok om det etterpå. Eventuelt kan man bli ammende statsråd. Hvorfor ikke?

DET GÅR EN KLAGESANG gjennom denne travle byen, den synges av småbarnsforeldre. De søvnløse, de utslitte, de frustrerte, alltid skulle de vært et annet sted, alltid plages de av dårlig samvittighet. De ser for lite til barna, barna ser for lite til dem, derfor sutrer de, utakknemlige rakkere, sutrer selv om de har barnehageplass, og hjemmet fullt av dyre leker som hardt arbeidende foreldre har anskaffet. Mange kvinner føler presset om å gjøre karriere så sterkt at de ikke våger å prioritere det viktigste i deres liv: Barnet. Ikke engang i de to-tre første årene. De som ekspertene sier er avgjørende for barnet. Mange skulle gjerne vært hjemme litt lenger, men de synes de må bli marketing director og avdelingssjef i likestillingens navn. Så sitter de på jobben og føler et savn som ligner en sorg. Og når sønnen tar sine første skritt er mamma i et kveldsmøte på Future Innovation og hjelper til i Karita Bekkemellems statistikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer