• Les ukas bokanmeldelser her.
- Den beste prisen jeg kan få! jubler gjerne forfatterne, når de vinner en kåring med «vanlige» lesere i juryen.
Særlig når det dreier seg om barnebøker. Brageprisen er vel og bra, men der er det voksne som avgjør, og det er jo ikke dem boka er til for.
Etter en periode der det nærmest har gått i ett med nominasjonslister og prisutdelinger i Bok-Norge, er det på tide å gjøre opp status. Og som vanlig er stor forskjell på hvilke bøker voksne og barn velger, når de skal kåre den beste barne- og ungdomsboka. Lista over bøkene voksne eksperter har satt sitt kvalitetsstempel på, er også radikalt forskjellig fra lista over de mest solgte bøkene siden nyttår (se motsatt side).
Ifølge Kritikerlaget var fjorårets beste barnebok «Førstemamma på Mars», om en mamma som er alvorlig syk. Den fikk også Kulturdepartementets bildebokpris, mens «Brune», om en gutt som slår tilbake mot plageåndene, fikk litteraturprisen. «Brune» ble en av Norges to nominerte til årets Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris, sammen med skilsmisseboka «Krigen». Fjorårets Bragepris gikk til ungdomsboka «Så vakker du er», om kreft og død.
Arks barnebokpris, som stemmes fram av femte-, sjette- og sjuendeklassinger, gikk derimot til Tom Egelands spenningsbok «Katakombens hemmelighet». Den er også nominert til den andre prisen med barnejury, Uprisen. Men den har ikke nådd opp på noen av de «voksne» nominasjonslistene.
Artikkelen fortsetter under annonsen
- Jeg innbiller meg at voksne «bokeksperter» leter etter andre kvaliteter enn unge gjør, sa Egeland til Dagsavisen, da han mottok prisen før jul i fjor. Det har han selvsagt rett i. Bestselgerlista er full av lettleste humorserier. Det er de samme jeg selv ville valgt, som liten lesehest. Den gang var jeg lite opptatt av originalt språk og oppbygning, hvorvidt boka brukte uventede bilder, ga meg nye tanker, eller tilførte noe nytt til barnelitteraturen. Hadde jeg blitt spurt, ville jeg sagt at det bare skulle være spennende og morsomt.
Derfor kan det virke litt komisk når voksne med ekspert-titler plukker fram dystre barnebøker med tung tematikk og klistrer «årets beste»-merkelapper på. Elitistisk, vil noen si.
Men det er ikke alle prisene som er til for å peke på bøker flest mulig vil like. En viktig side ved litterære priser, er at de kan kaste glans over bøker som fortjener oppmerksomhet, men som kanskje gir for mye motstand eller har en litt for smal målgruppe til å kunne komme øverst på utlåns- og salgslistene. Ei bok som treffer noen mennesker rett i hjertet, er minst like viktig som den som underholder en hel haug.
Mine favoritter er ofte de som klarer begge deler — slik som Lars Mæhles «Landet under isen», som fikk både Kritikerprisen og Uprisen for 2010. Men boka jeg husker aller best fra barndommen, er Marit Kaldhols «Farvel, Rune» — en lavmælt bildebok om døden. Jeg er glad noen tok sjansen på å vise den til meg.
