ALLES FAMILIE: Phylicia Rashad og Bill Cosby spilte Clair og Cliff Huxtable, og var alles foreldre. Så kom overgrepsanklagene mot Cosby. Foto: AP / Scanpix.
ALLES FAMILIE: Phylicia Rashad og Bill Cosby spilte Clair og Cliff Huxtable, og var alles foreldre. Så kom overgrepsanklagene mot Cosby. Foto: AP / Scanpix.Vis mer

Bill Cosby dømt for seksuelle overgrep:

Hva skal vi tenke om «The Cosby Show» nå?

Tv-serien blir smittet av komikerens forbrytelse. Det er det vanskelig ikke å sørge litt over.

Kommentar

Da Bill Cosby ble funnet skyldig i seksuelle overgrep mot Andrea Constand, var det mange som brøt ut i spontan jubel. Lettelsen var stor blant de andre kvinnene som hadde anklaget Cosby for overgrep, ofte begått med den samme, uhumske metoden: Å dope ned kvinnene og så forgripe seg på dem. At en overgriper får sin straff, er da også grunn til jubel. Men det er også en sorg som følger med Cosby-saken. En sorg over at Bill Cosby, av alle, var en mann som kunne gjøre noe så uhyrlig. Over at «The Cosby Show», hans mest innflytelsesrike verk, også er blitt skitnet til.

«The Cosby Show» var komiserien som samlet familiene foran tv-skjermen for å se på en familie som var både elskelig og lett å relatere seg til, forsøksvis regjert av legefar Cliff Huxtable, spilt av Cosby selv, og advokatmor Clair, spilt av Phylicia Rashad. Huxtable-familien balet med relasjoner og oppdragelse, med skoleball og snikrøyking, og som var sjarmerende og morsomme mens de gjorde det. Det var pur lørdagskos når familien kom dansende inn i den berømte introen, som ble avsluttet av den småstøle vaggingen til Cliff, den ultimate litt teite, men tross alt snille pappaen.

FRA 1984 til 1992: Serien «The Cosby Show» handlet om familien Huxtable. Bill Cosby spilte hovedrollen. Vis mer

Det er lett å glemme hva for et enormt fenomen det var. Cliff og de andre danset i vei for første gang i 1984, og fra 1985 til 1990 var «The Cosby Show» det mest populære tv-programmet i USA. Og om serien er forbundet med gode minner for norske blekansikter, var det noe mer fundamentalt for mange svarte amerikanere. For dem var det sjelden kost å se svarte rollefigurer på tv som ikke var ofre eller kriminelle, men en bunnsolid øvre middelklassefamilie som strevde med alminnelige hverdagsutfordringer. Enkelte stemmer kritiserte da også komiserien for å vike unna de mange strukturelle problemene svarte i USA stadig stanget inn i.

Men langt flere husker serien som viktig og banebrytende, også fordi den skapte en familie som hvite amerikanere syntes det var lett å identifisere seg med. Forfatteren Alisa Valdes-Rodriguez skapte senere begrepet «The Huxtable effect», som gikk ut på at popkulturen påvirker normer og slik bereder grunnen for politisk forandring – og at Barack Obama, da han var presidentkandidat, tjente på at «The Cosby Show» hadde gjort amerikanere kjent og komfortable med den svarte familien. En mørk side av de samme varme følelsene var at mange identifiserte Cosby så sterkt med Cliff Huxtable at de først nektet å tro at han kunne ha gjort noe galt.

Men hva nå? I åra som har gått siden anklagene mot Bill Cosby først ble kjent, har mange svarte amerikanere skrevet om sine vonde og blandede følelser knyttet til «The Cosby Show»; om de må tenke annerledes som kjære barndomsminner. Mange andre kan kjenne på en mildere versjon av samme følelse. Men kanskje det er mulig å tenke slik: Det vil være vanskelig å se «The Cosby Show» igjen, vanskelig å le av en tøysete, ertende Bill Cosby når man vet så godt hva som skjedde utenfor settet.

Men det går også an å tenke at det uansett er en serie som hørte til en bestemt tid, være glad for at det sprang positive konsekvenser ut av det, og huske på at en tv-serie tross alt er et kollektivt foretakende. Det var flere enn Bill Cosby, foran og bak kamera, som skapte fenomenet «The Cosby Show». De fortjener å huskes for det, selv om han som hadde navnet sitt stemplet på serien har vist seg å være det stikk motsatte av aktverdig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook