Hva skjedde med Frank?

Den tidligere Gallows-vokalisten har byttet ut hat med kjærlighetserklæringer.

ALBUM: For noen knappe år siden messet Frank Carter og bandet hans, Gallows, om Englands forfall og livet på skyggesiden med en innlevelse man ikke har sett make til siden punkens velmaktsdager på tampen av 70-tallet.

Overgangen til Pure Love, et band som også søker i retning 70-tallet, men i helt andre enden av den musikalske og tekstmessige skalaen, er derfor noe overraskende.

«I'm so sick of singing about hate» er ordlyden i «Bury My Bones», som ellers er som snytt ut av «Permission to Land»-nesen til The Darkness. Minus humoren.

Pure Love deler i det hele tatt landsmennenes fascinasjon for klassisk rock i god Thin Lizzy-tradisjon med de folkaktige elementene det innebærer.

Materien har dog en hakket mer melankolsk tilnærming, sjekk for eksempel pianoballaden «Anthem». Det er stadionstort, fengende og lett å like. Noe som nok også vil gjøre sitt utslag på levetiden.

Hva skjedde med Frank?