INGENTING: «Det Stortinget, med Venstre i spissen, og et samlet korps av barnerettighetsorganisasjoner nå river seg i håret av, er: Hvorfor skjer det ingenting? Hvem er proppen? Vi forventer i det minste at regjeringen har et klart svar på det», skriver Thomessen. Foto: Arne V. Hoem
INGENTING: «Det Stortinget, med Venstre i spissen, og et samlet korps av barnerettighetsorganisasjoner nå river seg i håret av, er: Hvorfor skjer det ingenting? Hvem er proppen? Vi forventer i det minste at regjeringen har et klart svar på det», skriver Thomessen. Foto: Arne V. HoemVis mer

Hva skjedde med gjennomføringskraften?

Klageretten til barn har nå trådt i kraft, mens Norge fortsatt står på sidelinjen.

Debattinnlegg

For tre år siden, 18. april 2011, sto det et flammende innlegg for barns rettigheter her på Dagbladets debattsider. Daværende leder i utenrikskomiteen, Ine Eriksen Søreide (H), Karin Woldseth (Frp), Trine Skei Grande (V) og Kjell Ingolf Ropstad (KrF) skrev da at de hadde klare forventninger til at den rødgrønne regjeringen skulle gå inn for å gi barn klagerett til FN ved brudd på deres menneskerettigheter.

Tre år etter har Norge fortsatt ikke gitt sin støtte til klageordningen. I 200 dager ved makten har den blåblå regjeringen selv lagt lokk på spørsmålet - på tross av bred politisk enighet om å gi norske barn klagerett. Den gjennomføringskraften som Høyre og Frp gikk til valg på, finnes det ikke spor av i denne saken.

Mandag 14. april i år fikk endelig Barnekonvensjonen - som den siste av de sentrale menneskerettighetskonvensjonene - på plass en klagemekanisme. Det betyr at barna i de landene som har ratifisert en slik ordning, kan klage til FNs barnekomité ved grove brudd på sine menneskerettigheter, som trafficking, barneekteskap, vold og frarøvet skolegang.

Regjeringen møter nå seg selv i døren. De argumentene som Høyre og Frp forfektet i Dagbladet for tre år siden, er de samme argumentene som nå kan brukes mot regjeringens motvilje til å støtte klageretten.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Dette skrev de i Dagbladet for tre år siden: «Det har vakt oppsikt at Norge i denne prosessen har valgt å innta rollen som bremsekloss. Istedenfor å stille seg i første rekke som forkjemper for en slik styrking av barns rettigheter, har regjeringen valgt å plassere seg på sidelinjen.»

Videre skrev de at: «Norges historiske rolle gjør at våre signaler blir lagt spesielt merke til. Dessverre kan norsk skepsis brukes som unnskyldning for at noen av landene der barna trenger en slik klagemekanisme aller mest, lar være å ratifisere forslaget. Det er vanskelig å overbevise utviklingsland om å ratifisere en konvensjon som ikke engang et rikt land som Norge har valgt å støtte.»

Og: «Det er på tide at Norge inntar pådriverrollen de fleste forventer når temaet er barns rettigheter.»

Det har skjedd mye på tre år. FN-behandlingen er over for lenge siden. Hittil har 45 land signert og ti land ratifisert klagemekanismen. Flere land er på trappene. Klageretten til barn har nå trådt i kraft, mens Norge fortsatt står på sidelinjen.

Det Stortinget, med Venstre i spissen, og et samlet korps av barnerettighetsorganisasjoner nå river seg i håret av, er: Hvorfor skjer det ingenting? Hvem er proppen? Vi forventer i det minste at regjeringen har et klart svar på det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.