Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Hva skjedde med klima?

Vi kaster pengene etter olje, men kniper igjen på vann.

ØKER UTSLIPPENE: Krisepakken for olje- og gassnæringen sikrer mange jobber innen sektoren. Men det øker også utslippene av klimagasser i uoverskuelig framtid. Og viktigst av alt: Det gjør klimagassutslipp til en langt mer lønnsom investering enn det en fornybar framtid er, skriver Ådne Naper. Foto: Privat
ØKER UTSLIPPENE: Krisepakken for olje- og gassnæringen sikrer mange jobber innen sektoren. Men det øker også utslippene av klimagasser i uoverskuelig framtid. Og viktigst av alt: Det gjør klimagassutslipp til en langt mer lønnsom investering enn det en fornybar framtid er, skriver Ådne Naper. Foto: Privat Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Trodde du årets markering av Verdens miljødag 5. juni skulle bli et kraftfullt ekko etter fjorårets klimaprotester? Da er du nok skuffet over årets fest.

Allerede dagen før dagen, hadde Ap sikret flertall for ny E18 vestover fra Oslo. Og på blåmandagen etter, ble Høyre, Frp, Ap, KrF, Venstre og Sp enig om en krisepakke for olje- og gassnæringen. I avtalen høynes fritaket fra grunnrenteskatten på inntekter fra olje til 24 prosent av investeringene.

Dette sikrer mange jobber innen oljeutvinning og leverandørindustrien. Men det øker også utslippene av klimagasser i uoverskuelig framtid. Og viktigst av alt: Det gjør klimagassutslipp til en langt mer lønnsom investering enn det en fornybar framtid er.

En milliard investert i olje gir et skattefritak på ca. 60 millioner kroner i året. Tilsvarende fritak for dem som produserer vannkraft er null. Ingen.

Samtidig som norske miljøvernere brukte miljødagen til å kjempe mot vindkraft, så økte lønnsomheten i fossil energi med milliardbeløp over natta.

Utbygging av fornybar energi har derimot bare fått dårligere vilkår og større politisk fallhøyde med all motstanden mot vindkraft. Det blir også mer risikabelt å investere i fornybar kraft jo større det politiske presset blir på å inndra gitte konsesjoner. Og mens skattefritaket for å selge olje er rekordhøyt, er friinntektsgraden for vannkraftprodusenter nå helt nede i null.

Staten antar at kraftselskaper kan ta opp gratis lån for å realisere nye vannkraftprosjekter, noe som gjør at kraftverkene skattlegges fra første krone på alle store prosjekter. Men det finnes ikke gratis lån. Store lånekostnader og lav lønnsomhet, gjør at mye fornybar energi derfor ikke produseres.

Til sammenlikning er altså graden for skattefri inntekt for salg av olje og gass, økt til en fjerdedel av investeringskostnadene. Oljeprosjekter som før var ulønnsomme ble lønnsomme over natta. Staten kaster penger etter olja, og kniper igjen på vannkraft.

I vinter trakk Statkraft seg ut av havvind-prosjekter, fordi takten i elektrifiseringen i landet går så sakte. De frykter rett og slett at de ikke får solgt strømmen. Vilkårene for fossil energi er med andre ord veldig gode, mens vilkårene for fornybar energi er veldig dårlig. Og det er i ei tid da konsekvensene av klimaendringene henger over oss som en tung, mørkegrå sky.

Vi trenger ganske mye mer elektrisk kraft i Norge. Både for økonomien og for klimaets skyld. Energi Norge har beregnet at en økning av friinntekten for vannkraft, vil koste 300 millioner kroner per prosentpoeng. En friinntektsgrad på 7 prosent, som bransjen selv har bedt om, vil da koste staten to milliarder kroner og frigi store mengder ny, elektrisk kraft. Det krever ikke mer enn at staten skattlegger sine egne kraftverk litt mindre enn i dag.

Inntektene de mister fra skatt på seg selv kan de få igjen med større utbytte fra større produksjon. Men dette vil de ikke. Samtidig sier staten fra seg inntekter på mellom 4- og 5 milliarder, for å sikre større produksjon av olje.

Utslippene fra olje- og gassutvinning øker, i motsetning til i prosessindustrien som er en stor forbruker av elektrisk kraft. Energieffektiviteten blir også dårligere. Skal vi halvere klimagassutslippene samtidig som vi opprettholder eksportinntekter, må vi derfor utvikle landbasert industri nærmest uten utslipp. Da må elektriske prosesser i industrien bli god butikk.

Vannelektrolyse basert på fornybar energi, er en av våre viktigste framtidige verdikjeder i Norge. Den største forutsetningen for å få det til, er forutsigbar og god tilgang til kraft. Yara produserte hydrogen fra vann helt fram til 1988. Da ble elektrisk kraft utkonkurrert av gass. Om Yara skulle lagt om produksjonen til utslippsfri elektrolyse i dag, ville produksjonskostnadene dobles.

Om vi virkelig vil noe med grønn industri og utslippskutt, må vi gjøre utslippsfri, lønnsom hydrogenproduksjon til gullstandarden for hvor mye kraft vi behøver. Og produsere fornybar energi deretter.

Men samtidig som vi kaster penger etter olje og gass, virker det dessverre som om elektrisitet er det verste vi kan drive med. I 2020. Med klimaendringene hengende over oss.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!