Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hva skjedde med Lien?

Bart van Es finner lag på lag av fortielse i jakten på en tapt tante.

HVA SKJEDDE? Lien (t.v.) sammen med fostersøsknene hun senere brøt kontakten med. Forfatterens far sitter på fanget hennes, deretter broren Kees og søstrene Ali og Marianne. Foto fra boka
HVA SKJEDDE? Lien (t.v.) sammen med fostersøsknene hun senere brøt kontakten med. Forfatterens far sitter på fanget hennes, deretter broren Kees og søstrene Ali og Marianne. Foto fra boka Vis mer

En jente sendes fra ett skjulested til det neste, fra én familie til en annen, med stadig vekslende dekkhistorier. Jenta heter Lien, det er nazistisk okkupasjon i Nederland, og Lien er jødisk. Sin skjebne deler hun med 16 000 andre som også lever i dekning.

Etter krigen er hun alene i verden, foreldrene ble deportert. Hun får etter hvert bo hos en av familiene som skjulte henne, familien van Es i Dordrecht. Her vokser hun til, men alt er ikke bare enkelt. Mange år etter krigen ender det med brudd mellom henne og familien. Hva skjedde?

Det haster

Forfatteren av «Jenta med minneboka», Bart van Es, er ste-nevø av Lien. Han har visst om tanten, men har aldri fått klarhet i hvorfor hun forsvant ut av familien. En dag i 2014 bestemmer han seg for å spore henne opp «før det er for seint». Tidsvitner dør ut, og det haster dersom han noen gang skal få grep om familiens hemmelighet.

Bart van Es er opprinnelig fra Nederland og jobber vanligvis som professor ved Oxford-universitetet. Han har spesialkompetanse i Shakespeare-studier, men i jakten på sin tapte tante, blir han forvandlet til forfatter. Boka han skriver står i et veikryss mellom framlegging av fakta, undersøkelse av egne minner, og løpende rapportering om strategier i arbeidet og materialets beskaffenhet. Det gis god plass til refleksjon og ettertanke.

Mer herjet

Rundt Liens historie vever han et teppe der nederlendernes relasjon til den nazistiske okkupasjonen og det haltende oppgjøret etter krigen, trer fram. For meg blir dette nye, sterke innsikter.

Nederland var langt mer herjet av krigen enn Norge, og måten jødeutryddelsene ble iverksatt på, var hardere og mer omfattende enn i noe annet vesteuropeisk land.

Allerede på 1400-tallet hadde landet en stor jødisk innvandring. Sefardiske jøder ble jaget ut av den iberiske halvøya, og mange fant veien fra Portugal til Nederland. En av de mest kjente etterkommerne av disse, er filosofen Baruch Spinoza.

På 1700-tallet kom det store kontingenter askenasiske jøder fra Øst-Europa og Tyskland. De søkte seg til Nederland der det var mulig å etablere seg og få medlemskap i laugene. Lovene var liberale og tolerante, og det sivile livet var dynamisk og kosmopolitisk, med handel og sjøfart til hele verden. Fra 1933 kommer en ny bølge. 35 000 jøder flykter fra nazismen i Tyskland og får opphold i Nederland.

Privatisert jødeutryddelse

«Det er i bunn og grunn Hitler som gjør Lien jødisk», skriver van Es og sikter til at hennes familie var lite praktiserende og anså seg selv som nederlendere. Okkupasjonen gjør også mange nederlendere til nazister. Faktisk er Nederland det landet som deporterer den største relative andelen av jøder til utryddelsesleirene. De har en snedig ordning der oppsporing av jøder er delvis privatisert, med pengepremier til dem som finner og utleverer jøder. Hver jøde betales med 7,50 gulden. Til sammen blir 107 000 «heljøder» levert til tyskerne. Av dem kom bare 5000 tilbake.

En av bifigurene i boka er Harry Evers. Han jobbet for et selskap som skulle beslaglegge jødisk eiendom på vegne av tyskerne – die Hausraterfassung. De sporet også opp jøder, og Evers dukker opp flere steder i boka. Særlig sterkt er det å lese om hvordan han mot slutten av krigen prøvde å vende kappen med vinden slik at han skulle framstå som antinazistisk frihetskjemper, blant annet ved hjelp av falske dokumenter og tvilsomme vitnesbyrd.

Grenseløs onkel

Bart van Es har i boka klart å navigere seg gjennom sitt materiale på en kløktig måte, slik at nysgjerrighet og spenning holder seg hele veien. På et tidspunkt må Lien flytte til den strengt kristne familien van Laar. De har tilknytning til Den reformerte kirken, som i en periode hadde en tvilsom holdning til okkupasjonen. Litt etter litt skjønner vi at noe vil gå galt. Den muntre og grenseløse onkel Evert skal bli et mareritt for Lien, og van Es skriver slik at leseren gradvis trekkes inn i marerittet.

Tilsvarende med bokas store mysterium, bruddet mellom Lien og forfatterens egen familie. Boka klarer å bygge opp en undring rundt hva som kan ligge bak dette vendepunktet, og det er først på slutten at den viser hva som hendte og hvor vondt dette må ha vært for alle parter. Slik blir denne boka også en traktat om den store, allmenne menneskelige lidelsen: at vi ikke klarer å la være å gjøre hverandre vondt, at vi stadig kommer til kort, og at virkeligheten alltid unndrar seg idealene. Klok litteratur viser oss nettopp slike ting.

Når boka på toppen av dette er utmerket oversatt av Christian Rugstad, er alt på plass.