KOMMER SNART? Lanseringen av Platekompaniets butikk for musikkfiler er utsatt flere ganger. Kanskje på tide å trykke på «publiser»-knappen, mener DB.nos kommentator. Foto: TORE BERGSAKER
KOMMER SNART? Lanseringen av Platekompaniets butikk for musikkfiler er utsatt flere ganger. Kanskje på tide å trykke på «publiser»-knappen, mener DB.nos kommentator. Foto: TORE BERGSAKERVis mer

Hva skjer 'a, Platekompaniet?

På tide å åpne mp3-butikken.

(Dagbladet.no): Platekompaniet er en sjelden suksesshistorie i den norske musikkbransjen, tuftet på en potent miks av musikkforståelse og kremmertalent.

Mange bransjefolk knytter derfor atskillig håp til Platekompaniets kommende nettbutikk for musikkfiler, ikke minst til at den skal skape et kraftig et løft for det digitale salget av norsk musikk.

Platekompaniet har solgt cd-plater på nett lenge. Men butikkjedens inntreden i markedet for salg av musikkfiler lar vente på seg.

DA VI I SEPTEMBER 2008 fortalte at Platekompaniet samarbeider med Telenor og bygger nettbutikken til Djuice inn i sin løsning, ble det lovet lansering før jul. Da vi snakket med Platekompaniets nettansvarlige på ny i januar, var lanseringen angivelig like om hjørnet. Igjen.

- Vi snakker nå uker og ikke måneder til lansering, sa Espen Lauritzen. Det er to måneder siden.

I intervjuet sa han videre at Spotifys suksess med sin streamingløsning ikke endrer Platekompaniets planer om å satse på stykksalg av DRM-frie enkeltlåter og album.

SIDEN HAR PIPA
tilsynelatende fått en annen lyd. Aftenposten (ikke på nett) siterte i går samme mann på at kjeden ønsker å etablere en Spotify-liknende abonnementsløsning.

Jeg tok en telefon til Lauritzen for en oppklaring. Overfor meg presiserer han at Platekompaniet ser på et abonnementstilbud som et mulig interessant supplement, og at det eventuelt er noe som kan kombineres med et a la carte-salg av musikkfiler. Men han benekter at det er tatt noen beslutning om å tilby en abonnementsløsning, og vil heller ikke si noe mer om når Platekompaniets nye tjeneste skal lanseres.

Å unngå flere lanseringsløfter man ikke kan holde, er utvilsomt fornuftig. Men sommel og strategisk vingling lover ikke nødvendigvis godt.

Suksessen til Spotify viser at markedet utvikler seg i rekordfart og at konkurrentene ikke sover i timen. Å være lydhør for endringer i et marked som ennå er i en tidlig etableringsfase, er selvsagt en forutsetning for suksess. Men man trenger også evne og vilje til å være tydelig, til å stå fram med et tydelig definert konsept som forbrukerne opplever at de ikke får andre steder.

Å lede, snarere enn å følge etter.

DET HANDLER IKKE nødvendigvis om å være først. VGs suksess med nettsamfunnet Nettby, flere år etter Dagbladet.nos etablering av Blink, viser at det er mulig å komme sent, men godt, bare man er dyktig (og frekk) nok.

Platekompaniets strategi har da heller aldri vært å være først, men å være best. Likevel er det grenser for lenge kjeden kan vente.

Neste spørsmål er hva som skal være Platekompaniets unike tilbud til musikkfansen.

Platekompaniet vil neppe være best på teknologiske løsninger og kompromissløs nettsentrisk tekning. Nettjenester med slike kvaliteter kommer relativt sjelden fra etablerte bransjeaktører. At kjeden har overtatt Djuices løsning og drar veksler på Telenors kompetanse har nok sine fordeler, ikke minst mot mobilmarkedet. Men det er ingen garanti for at løsningen er i front teknologisk og konseptuelt. Snarere tvert imot.

PRIS BØR VÆRE en åpenbar faktor. Platekompaniets butikker har alltid vært billigst. Skal satsingen gi mening, må også musikkfilene koste mindre enn konkurrentenes.

Utvalg og presentasjon av norsk musikk er et annet felt Platekompaniet bør være soleklart best på. «Norske» iTunes er fortsatt alt annet enn norsk. Dette bør være sikker hjemmeseier.

Platekompaniet framholder selv sin musikkfaglige komptanse og evne til å veilede musikkjøperne. Men hvor viktig blir det, når folk så til de grader veileder hverandre, gjennom stadig skiftende krysskoblinger og mutasjoner av nettsamfunn og nettbutikker?

ET EKSTREMT BREDT UTVALG er et annet fortrinn det er mulig å skille seg fordelaktig ut på. En tjenste som Spotify har tilsynelatende nesten «alt», men er likevel full av hull. Det samme gjelder iTunes.

Men her skal man også konkurrere med fildelingsnettverkene. Bare der finner man den smaleste nisjemusikken, de sjeldne samleobjektene, de ikke lenger tilgjengelige fysiske titlene og det bredeste utvalget i lydformater, fra lavoppløst mp3 til tapsfri FLAC. Blir Platekompaniets nettbutikk også stedet for entusiastene?

All erfaring tilsier, med enkelte unntak, at dominerende markedsposisjoner inntas raskt og beholdes lenge innenfor netthandel. Se bare på eksempler som Amazon, eBay, Finn og iTunes: De kom tidlig, etablerte dominans, og lar seg tilsynelatende ikke rikke.

SKAL PLATEKOMPANIET ha noen som helst mulighet til å lykkes med å ta en posisjon som minner om den kjeden har i fysisk musikksalg, må nettbutikken for musikkfiler være folkelig bred, og samtidig ha et dypere og mer komplett utvalg enn noen av konkurrentenes, både i titler og lydformater.  Den må også være klart billigst. Og teknologisk bunnsolid.

Men først og fremst må den være åpen. Kanskje det er på tide å slutte å tenke, og trykke på «publiser»-knappen?

Følg meg på Twitter: @janomdahl

DJUICE: Platekompaniet overtar Telenors Djuice-butikk for musikkfiler.
DJUICE: Platekompaniet overtar Telenors Djuice-butikk for musikkfiler. Vis mer