Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hva skjer i nordområdene?

MENS NORDOMRÅDENE byr på krevende utfordringer og muligheter, mangler regjeringen en helhetlig politisk tilnærming til nordområdene. Vi trenger en mer offensiv nordområdepolitikk.

Gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner har Norge rettigheter og forvaltningsansvar over et hav- og sokkelområde som er mer enn seks ganger større enn fastlands-Norge. Norge er Europas største havstat. Nordområdenes militærstrategiske betydning er redusert, men de nordlige havområdene er økonomisk sett viktigere enn noen gang. Nordområdene rommer enorme og økonomisk viktige ressurser som vil være bunnplanken i Norges framtidige økonomi. Både de fornybare ressursene og landressursene i området skaper grunnlag for energiproduksjon og annen næringsvirksomhet, og Nord-Atlanteren en blitt en viktig transportvei. I tillegg til ressursene i olje, gass og fisk er det store miljøutfordringer i nordområdene. Barentshavet har et unikt mangfold og er et av de mest produktive havområder i verden.

Gjennom Barentssekretariatet har Norge fått ei brei og folkelig kontaktflate mot Russland etter over 70 år med stengt grense. Folk-til-folk samarbeidet er med på å legge grunnlaget for et nærmere og mer tillitsfullt samarbeid mellom Norge og Russland. Barentssekretariatet bør ha en mer sentral rolle i nordområdesamarbeidet og ressurser til å styrke folk-til-folk og næringssamarbeidet mellom Norge og Russland. Samarbeidet gjennom Arktisk råd og med land som har felles interesser med oss i det Nord-Atlantiske interesseområdet bør også styrkes.

DET MILITÆRE trusselbildet i nord har endret seg. Norge har likevel et betydelig ansvar for å sørge for stabilitet og sikkerhet i egen region. Norge må opprettholde et troverdig og relevant forsvar, som et signal til omverdenen om hvor Norges interesser og prioriteringer ligger, og som garanti for at vi tar våre forpliktelser for utøvelse av den territorielle sikkerheten på alvor.

Det er knytta enorme økonomiske interesser til Norges havområder, og vi kan vi ikke se bort fra at Norge kan bli utsatt for politisk press. En ressurskonflikt kan lett få politiske undertoner og øke presset mot Norges rettigheter. Derfor er Norge i en annen og mer utsatt situasjon enn andre medlemsland i NATO. Det vil fortsatt være en viktig oppgave å drive ressurskontroll i havområdene i nord, og det faktum at flere stater er uenige i vårt syn på deling av havområdene gjør oppgaven mer krevende. Vi mener dette krever en forsvarspolitikk hvor tilstedeværelse i nordområdene prioriteres høyere enn i dag. Det betyr økt tilstedeværelse fra Sjøforsvaret i Nord-Norge og økte bevilgninger til Kystvakta for å få flere havgående patruljedøgn. Det vil også styrke ressurskontrollen og beredskapen i nord. Det må være et mål at et Kystvaktskip skal kunne nå frem til havarerte skip eller andre mål innen 5 timer.

UTVINNING AV de rike naturressursene i de sårbare nordområdene, både innen petroleumsvirksomhet og i tradisjonelt fiske der omfattende tjuvfiske er dokumentert, skaper behov for økt miljøovervåkning og ressurskontroll. Det er også miljøutfordringer knytta til eksporten av olje fra Nordvest-Russland langs norskekysten. I tillegg til å styrke Kystvakten vil vi legge seilingsleden lenger ut fra kysten og utvikle en oljevernberedskap som er bedre tilpasset de krevende klimatiske forholdene i nordområdene.

Norge må også legge mer tyngde inn i arbeidet med å destruere atomavfall i Russland, både gjennom grundigere forarbeid og gjennom en mer kontinuerlig oppfølging av arbeidet. Det bør bygges et lager for atomavfall på Kola for å sikre en miljømessig forsvarlig lagring og at avfallet ikke kommer terrorister i hende.

Norge bør utvikle et mer forpliktende gjensidig samarbeid med Russland for å bedre kunne håndtere slike miljøutfordringer. Nordområdeutvalget har pekt på betydningen av å utvikle en forpliktende bilateral og helhetlig avtale for all virksomhet i Barentshavområdet for å sikre miljø og næringsutvikling. Norge bør ta initiativ overfor Russland for å få utviklet en slik avtale.

Energipolitikken i nordområdene må ha et sterkt miljøfokus og offentlig engasjement. Petroleumsbasert verdiskaping i nord må gi regionale ringvirkninger, arbeidsplasser i nord og landsdelen må få beholde en del av verdiskapingen.

AVKLARING AV grenselinja i Barentshavet er det viktigste uløste spørsmålet mellom Norge og Russland. I dette spørsmålet mener Senterpartiet at det viktigere med en god løsning enn en rask løsning. Norge og Russland har begge store interesser i Barentshavet. Samtidig er Norge og Russland de to største oljeeksportørene utenfor OPEC og står begge utenfor EU. Et tettere samarbeid åpner for interessante muligheter, og Norge bør videreutvikle samarbeidet med Russland.

Skal Norge kunne hevde sine interesser og kunne bruke naturressursene i nord på en ansvarlig måte, er det viktig at Nord-Norge er en livskraftig landsdel med et bærekraftig næringsliv og en velutviklet infrastruktur. Situasjonen vi nå ser på Finnmarkskysten er alvorlig, med høy langvarig arbeidsledighet. Dette er utslag av høyreliberalisme: Rasering av virkemiddelapparatet, for lave overføringer til kommunene og privatisering av naturressursene som ligger rett utenfor kysten.

Vi vil ha ei bærekraftig fiskerinæring med lokal tilknytning, der folk langs kysten skal kunne ta opp fisken. Skal fiskeriene gi lønnsomhet og ringvirkninger på land, må mer av råstoffet føres i land i nord. Da må leveringsforpliktelsene opprettholdes og jevnere råstoffleveranser sikres. For å videreutvikle markedene, skape nye og mer lønnsomme produkter og øke verdiskapingen i fiskerinæringen, mener vi det må opprettes et verdiskapingsprogram for fersk fisk.

Utfordringene og mulighetene i nord er mange og viktige. Regjeringen har vendt ryggen mot nord mens Norge trenger en offensiv nordområdepolitikk. Jeg har derfor tatt initiativ til en Stortingsdebatt for å sette nordområdespørsmål høyere på den politiske dagsorden.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media