ORD I GRENSELAND: Asli Erdogan i Fredrikstad for tre år siden, da hun fikk den første Ord i Grenseland-prisen, som tildeles en skjønnlitterær kvinnelig forfatter eller poet som er forfulgt, truet eller fengslet. Foto: Fredrik Wandrup
ORD I GRENSELAND: Asli Erdogan i Fredrikstad for tre år siden, da hun fikk den første Ord i Grenseland-prisen, som tildeles en skjønnlitterær kvinnelig forfatter eller poet som er forfulgt, truet eller fengslet. Foto: Fredrik WandrupVis mer

Grepet rundt intellektuelle strammes stadig i Tyrkia.

Hva skjer med Asli Erdogan?

Rundt fengslet demonstrerer folk mot fengslingen.

Kommentar

Den tyrkiske forfatteren Asli Erdogan (49) sitter fortsatt fengslet i Tyrkia etter at dagsavisa hun arbeidet i, Özgür Gündem, ble stengt 16. august. Redaksjonslokalene ble inntatt av politiet og materiale beslaglagt. Også Erdogans privatbolig ble gjennomsøkt.

Hun har i mange år vært spaltist i avisa. Minst 20 journalister og redaktører ble innbrakt. Özgür Gündem er kjent for sin støtte til den kurdiske befolkningen. Ifølge observatører er situasjonen for intellektuelle verre enn noensinne i nyere tid. Hver dag blir nye forfattere, journalister og forleggere arrestert. Utenfor fengslet demonstrerer folk for å få satt fangene fri.

Enkelte er løslatt, men Asli Erdogan er fortsatt fengslet, i likhet med redaktørene Zana Kaya og Inan Kizilkaya og den kjente lingvisten Necmiye Alpay. Observatører frykter at det har gått prestisje i saken. Asli er ingen hvem som helst. Hun er utdannet kjernefysiker og en av Tyrkias best kjente forfattere hjemme og ute. Tre av hennes romaner er utgitt på norsk, alle oversatt av Gunvald Axner Ims. Han oversatte også tre sterke tekster som sto på trykk i Dagbladet fra 23. til 25. august. Der fortalte hun hvordan hun opplevde den dramatiske natta i sommer da et kuppforsøk ble slått ned.

I Özgür Gündem var Asli Erdogan en av de få ikke-kurdiske medarbeiderne. Nå er hun tiltalt for «medlemskap i en terroristorganisasjon». Jeg har kjent Asli Erdogan siden hun var på Norsk Litteraturfestival i 2011. Hun holdt hovedforedraget. Jeg gjorde et intervju der hun fryktløst fortalte om sin dramatiske situasjon som fri intellektuell.

Siden har Asli jevnlig sendt små rapporter via sms om hva hun har opplevd. Det er nesten utrolig at denne spinkle kvinnen, med alle sine helseproblemer, blant annet astma, kols og diabetes, har kommet igjennom alt dette: Opptøyer og demonstrasjoner, tåregass, forfølgelse gjennom mørke gater, aggressive politifolk, snikskyttere og overvåking. Gjentatte ganger har hun gitt uttrykk for sterk frykt for å bli arrestert. Men hun har insistert på å være et øyenvitne til sitt hjemlands skjebne.

Oversetteren Gunvald Axner Ims kaller henne «den modigste jeg har oversatt, både i skrift og annen gjerning ... Røster som Erdoğans gir håp, hun er ukuelig til det siste, og jeg mangler ord for hva hun tør å utsette seg for på vegne av de svakeste.» Onsdag reiste visepresident i det internasjonale PEN, den norske forfatteren Eugene Schoulgin, til Istanbul for å tale hennes sak. 30 000 mennesker har signert et protestskriv. Scholgin har kjent Asli Erdogan i 15 år og vet at hun er et ikkevoldelig menneske, snarere en pasifist som brenner for ytringsfriheten.

Sist jeg møtte Asli var i SFredrikstad i 2013, der hun mottok «Ord i Grenseland»-prisen, en heder som er blitt omtalt i tyrkiske media etter at hun er blitt arrestert. I Tyrkia har arrestasjonen vakt stor oppmerksomhet. Utenfor fengslet står folk solidaritetsvakt. Hver dag publiseres tekster under signaturen «venner av Asli». Måtte de til slutt seire over hennes fiender – i det uhyggelige regimet som for tida har makten i Tyrkia.