IKKE ET GODT MÅL: Ettersom det er flere faktorer som spiller inn, vil ikke antall stansvedtak være et godt mål på hvor «streng» NAV er – hverken nå eller i tida framover, skriver innsenderen. Foto: Magnus Rørvik Skjølberg
IKKE ET GODT MÅL: Ettersom det er flere faktorer som spiller inn, vil ikke antall stansvedtak være et godt mål på hvor «streng» NAV er – hverken nå eller i tida framover, skriver innsenderen. Foto: Magnus Rørvik SkjølbergVis mer

Debatt: Dagpenger

Hva skjer med dem som får stanset dagpengene?

11 426 personer fikk stansvedtak i dagpengene i fjor. De fordeler seg på fire hovedgrupper av vedtak.

Meninger

De siste dagene har det vært publisert flere saker i Dagbladet og andre medier om at 11 000 personer har mistet utbetalinger fra NAV i løpet av fjoråret. Dette har ført til en del misforståelser rundt tallene og hva de betyr for den enkelte NAV-bruker og samfunnet generelt.

I 2018 fattet NAV stansvedtak i 11.426 saker som angikk dagpenger. Disse vedtakene er fordelt på to typer: Forlenget ventetid og midlertidig bortfall. Helt konkret hadde NAV følgende stansvedtak på dagpenger i 2018:

8457 personer fikk stans fordi de selv hadde sagt opp sin stilling uten rimelig grunn, eller var selv skyld i en eventuell oppsigelse, og fikk forlenget ventetid eller midlertidig bortfall på 12 uker.

1487 personer fikk stans fordi de unnlot å møte til samtale med NAV. Disse personene fikk midlertidig bortfall av dagpenger hovedsakelig i 4 uker.

861 personer fikk stans fordi de nektet å delta på arbeidsmarkedstiltak og fikk stans i 12 uker.

621 personer fikk stans fordi de nektet å ta tilbudt arbeid og fikk også stans i 12 uker.

Det er viktig å merke seg at i alle disse tilfellene er det snakk om et midlertidig bortfall av dagpenger, ikke varig. Hvor lenge dagpengene stanses er avhengig av årsaken til vedtaket.

Personer som uten gyldig grunn, unnlater å møte til avtalt samtale hos NAV får som regel et stansvedtak på 4 uker, mens personer som nekter å møte på arbeidsmarkedstiltak eller nekter å ta tilbudt arbeid som regel får et stansvedtak på 12 uker. Ved annengangs vedtak økes dette til 26 uker. Men ved periodens utløp er de altså tilbake som mottakere av dagpenger – med mindre de har fått seg arbeid i mellomtiden, eller av andre årsaker ikke lenger er arbeidssøkere.

Det er også verdt å merke seg at dette er det laveste antall personer som har fått slike stansvedtak siden 2010, da antallet var 16.257. Det høyeste antallet NAV har hatt de siste årene, var i 2014 med 18.195 stansvedtak.

Det er naturlig at det er en sammenheng mellom arbeidsledigheten i Norge og antallet personer som får midlertidige stansvedtak. Når arbeidsledigheten faller, slik den har gjort de siste par årene, får vi færre på dagpenger, og sannsynligvis dermed også færre stansvedtak. Økningen fra åtte til 12 ukers forlenget ventetid som kom i 2016, kan også ha hatt effekt.

Ettersom det er flere faktorer som spiller inn, vil ikke antall stansvedtak være et godt mål på hvor «streng» NAV er – hverken nå eller i tida framover.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.