Hva skjer med KRL?

SKOLENS MEST omstridte fag, KRL - kristendoms-, religions- og livssynskunnskap - er igjen i støpeskjeen. Etter at Norge fikk sterk kritikk av FNs menneskerettighetskomité i fjor høst for et fag som på grunn av forkynnende innhold bryter menneskerettighetene fordi det ikke gis fullt fritak, har Stortinget vedtatt endringer i opplæringsloven, mens høringsfristen for fagplanen nylig gikk ut. Stortinget har bare endret en kryssreferanse i Opplæringslova som særlig bandt undervisningen i KRL til skolens kristne formålsparagraf. Men selv uten denne kryssreferansen gjelder formålsparagrafen for hele skolens virksomhet. Derfor har en rekke instanser og miljøer, inklusive tidligere biskop Stålsett, tatt til orde for endringer av formålsparagrafen. Flere forslag er ment å gjøre formålsparagrafen mer inkluderende. Verdikommisjonens skolegruppe foreslo at: «Skolens opplæring skal bygge på den kristne og humanistiske kulturarven, gi rom for religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold, og gjøre elevene fortrolige med fellesmenneskelige verdier.» Selv om dette er en bedre formulering en dagens, og selv om Human-Etisk Forbund støttet den da forslaget var ferdig i 2000, er formuleringen ikke aktuell lengre for vår del. Den viktigste grunnen er at Barnekonvensjonen ble del av norsk lov i 2003.

DENNE KONVENSJONEN inneholder gode formålsformuleringer som har bred tilslutning globalt. Artikkel 29 har følgende ordlyd:(a) å utvikle barnets personlighet, talenter og mentale og fysiske evner så langt det er mulig;(b) å utvikle respekt for menneskerettighetene og grunnleggende friheter og for de prinsipper De Forente Nasjoners pakt verner om;(c) å utvikle respekt for dets foreldre, dets egen kulturelle identitet, språk og verdier, for de nasjonale verdier i det land barnet bor, landet hvor han eller hun måtte komme fra og for kulturer som er forskjellige fra hans eller hennes egen;(d) å forberede barnet til et ansvarlig liv i et fritt samfunn i en ånd av forståelse, fred, toleranse, likestilling mellom kjønnene og vennskap mellom alle folkeslag, etniske, nasjonale og religiøse grupper og personer som tilhører urbefolkningen;(e) å fremme respekten for naturmiljøet.Dette er målsettinger som Human-Etisk Forbund slutter seg til og som staten allerede er forpliktet på! Derfor bør det lages nye formålsparagrafer for både skole og barnehage med utgangspunkt i Barnekonvensjonens formuleringer. Det vil sikre paragrafer med vektlegging av nasjonal tradisjon og kultur, samtidig som respekt for andre kulturer og livssyn blir ivaretatt og bidrar til integrasjon. Videre vil slike paragrafer legge til rette for dialog i det livssynspluralistiske Norge, bidra til forenkling og konsistens i det norske lovverket og være i overensstemmelse med menneskerettighetene generelt og Barnekonvensjonen spesielt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DERSOM OGSÅ KRL-faget ble endret i tråd med dette, ville behovet for fritak trolig også falle bort. Det skjer ikke med den nye fagplanen. Der videreføres kristendommens privilegerte posisjon. Vekten skal fortsatt ligge på evangelisk-luthersk kristendomsforståelse med 55 % av stoffmengden. De øvrige verdensreligioner skal dele på ca 20 % fagets innhold, mens noe over 20 % skal brukes på felles verdier og etikk. Likevel skal alle livssyn behandles kvalitativt likt, men for barn innebærer kvantitet også kvalitet: Det man lærer mest om må være det riktige. I tillegg kan man unngå å ta opp andre verdensreligioner fram til 5. klasse om lokale forhold tilsier det, dvs. dersom det ikke er muslimer, humanister eller jøder i bygda. Dermed bekreftes at undervisningen ikke vil være objektiv, nøytral og pluralistisk, men isteden skal gjøre elevene trygge i egen tro og livssynsidentitet. Denne identiteten er angivelig på plass allerede hos 6-åringene, noe vi humansiter bestrider. Vi ønsker at barn skal få modnes og ta stilling til så fundamentale spørsmål når de selv reiser dem - og det gjør de gjerne langt senere. Mest alvorlig er likevel det selvmotsigende i at kristne, jøder, humanister, muslimer osv. - som alle har åpenbart motstridende livssyn - skal bli like trygge i sin tro og identitet på samme tid i det samme klasserom. Det er logisk umulig å gjøre muslimske Muhammed like trygg på at Koranen er Guds ord på samme tid som kristne Siri skal bli trygg på at Jesus er verdens frelser, mens jødiske David også skal få lære at han er like god selv om han fortsatt venter på Messias. På toppen av dette skal barn med ateistiske impulser hjemmefra lære at man kan være et godt menneske selv om man ikke tror på noen gud, når religionene forteller at da havner du i helvete. Den nye fagplanen løser ikke selvmotsigelsen på annen måte enn ved å presentere norsk majoritetskristendom som det riktige, mens de andre livssynene nettopp blir «de andres», det sære.

MEN DET MÅ være rom for den religiøse opplevelse i skolen, sier noen. Nei, for skolen skal formidle kunnskaper og felles verdier. Den religiøse opplevelse hører trossamfunnene til, fordi det ikke er mulig å gi alle del i en egen religiøs opplevelse på samme tid og samme sted. Eller skal medelevene være tilskuere til de andres tungetale, moskebønn, gudstjeneste med nattverd, tempelofringer osv.? Det er utvilsomt vanskelig å gi objektiv, nøytral og pluralistisk undervisning i et fellesfag som samtidig skal bygge livssynsidentitet. Derimot er det mulig å undervise mye om kristendommens rolle i norsk historie og samfunn i en rekke andre fag. Hvor passer det vel bedre å informere om kristendommens innflytelse på norske forfattere enn i norsktimene? Hvorfor ikke lære om alle religioner og livssyn i historie og samfunnsfag? Dette ville gjøre undervisningen nettopp objektiv, livssynsnøytral og pluralistisk.Da kunne et fellesfag i etikk og dialogkunnskap blitt en likeverdig arena for majoritet og minoritet i samtale og diskusjon om de sentrale moralske spørsmål. Dette ville være en arena hvor elevene kunne få hjelp til å hente fram de moralsk relevante sidene av «eget» livssyn i klargjøringen av moralske standpunkter. Det er et slikt reelt fellesfag i etikk og filosofi Human-Etisk Forbund ønsker.

DERFOR ER DET gledelig at Oslo bystyre har vedtatt å arbeide for å «erstatte dagens KRL-fag med et felles religions-, livssyns-, etikk- og verdifag» samt at «den kristne formålsparagrafen må fjernes». Oslo ligger foran samfunnsutviklingen i resten av landet og livssynspluralismen blir bare større. Derfor bør Oslo-skolene få gjennomføre omfattende forsøksordninger med et nytt fag allerede fra høsten. Erfaringene vil bli meget verdifulle i det videre utviklingsarbeidet med norsk skoles verdiundervisning.Det er således ikke Human-Etisk Forbund og de andre livssynsminoritetene som er problemet i forhold til KRL-faget og skolens formålsparagraf. Livssynsminoritetene har faktisk både menneskerettighetene og norsk lov - og nå også flertallet i Oslo bystyre! - på sin side. Det er regjeringen og det politiske livssynsflertallet på Stortinget som er problemet ved å tviholde på en privilegert posisjon.