Hva skjer når det siste bladet faller?

Endelig var det Isabells (17) tur.

NOVEMBERPOETEN: Isabell El-Melhaoui (17) er månedens poet i november, etter å ha vært i finalen fire ganger. Foto: PRIVAT
NOVEMBERPOETEN: Isabell El-Melhaoui (17) er månedens poet i november, etter å ha vært i finalen fire ganger. Foto: PRIVATVis mer

Isabell har vært finalist i Skolekammeret fire ganger. Denne måneden er andre gang hun i tillegg er dobbelfinalist, men det er første gang hun er månedens poet. Og novemberpoet blir hun med et dikt kalt nettopp november.

— Oi, når visse ting man aldri hadde trodd skulle skje, skjer, kan man ikke annet enn å takke, så; tusen hjertelig takk! lyder reaksjonen fra poeten.

Mente dikt var pompøst
Hun ble valgt ut til finalen allerede første gang hun sendte inn et dikt til Skolekammeret. Det var i april i år. Men hvor lenge har hun faktisk skrevet?

— Jeg har alltid vært glad i skjønnlitteratur og skriving, men diktskriving (om en ser bort i fra et par dikt jeg skrev til min bestemor da jeg var seks) startet jeg ikke med før i vår. I fjor høst, i en norsktime, klarte jeg til og med å utbryte at dikt bare var pompøst og for pretensiøse mennesker. Flaut og veldig feil. Ikke nødvendigvis feil fordi jeg også har fattet interesse for diktskriving, men feil fordi jeg i løpet av dette året her har lest så mye bra av ulike forfattere. Hadde jeg for eksempel ikke lest intervjuet med Muna Jibril (også fra Skolekammeret) hadde jeg hverken visst om Skolekammeret og hvor bra dikt egentlig kan være.

— Nå som du er så godt i gang: Er skrivinga noe du kanskje til og med vil satse på?

— Jeg kommer til å fortsette å skrive, men om det er noe jeg kommer til å satse på, vet jeg ikke helt — det får tiden vise.

Det aller siste løvbladet
— Finalediktene dine — frostrøyk og november — er to ganske konsistente dikt: I begge finnes et tre, i begge er det kaldt. Blir du ekstra inspirert om høsten?

— Høsten er vel, etter sensommer, den årstiden jeg liker aller best, men at begge diktene er høstrelaterte og inneholder kulde og nakne trær er ganske tilfeldig, tror jeg. Dog har jeg alltid lurt på hvor det siste bladet faller og hvem som får oppleve det, så det var vel derfor jeg skrev november og konstruerte dette øyeblikket som denne nokså alminnelig mannen i frakk erfarer.

­— Hva skjer egentlig med denne mannen. Er han helt fortryllet, eller er det en større forandring på gang i mennesket ved eika?

— Mannen i frakk blir stående et par sekunder før han går hjem til kanskje kone og barn, og livet fortsetter som vanlig. Han forteller det ikke til noen og først tror han at han er uberørt av hendelsen, men når han siden kommer til å tenke på episoden og i tillegg tar seg selv i å smile, vet han at han ikke er det. Dette øyeblikket kommer til å prege ham for alltid.

Juryen ønsker alle skrivende og lesende en riktig god adventstid, og byr på følgende begrunnelse:

Det er frakken som teller
Månedens vinnerdikt skildrer på en nådeløst og direkte måte menneskets alenehet.  Alt sosialt miljø er omhyggelig skrella vekk. Trøst fins ikke. Og han står ikke under et hvilket som helst tre. Ikke under ei eik. Han står under "den store eika". Dette impliserer fortrolighet. Han er fremmed. Og likevel: Han er der han skal være og han er kledd for det. Upretensiøst. Sansende. Den mektige eikas siste blad, som faller på ham som en hilsen, et tegn, setter i gang eksistensielle refleksjoner. En erkjennelsesprosess som slutter med at han, i høstvinden som stjeler kjempens blader, blir en del av det foranderlige, det forgjengelige. Han vender tilbake: med vinden blir jeg igjen / bare en mann i frakk. Men han har fått en hilsen. En påminnelse. Et tegn. Han er heldig.

Strukturelt er diktet delt i to: Første del, som knapt og visuelt skildrer mannen, treet og bladet, og som overraskende stanses på slutten av diktet. Refleksjonen overtar. Tingene faller bokstavelig talt på plass. Han er et menneske, en mann, og som treet underlagt forandringens og forgjengelighetens lov (Friedrich Caspar David Hünengrab im Schnee, ca 1807).

Språklig er diktet prega av hverdagslig enkelhet . Som i zen er det naturen som setter i gang erkjennelsen. Assonansen midtveis mellom ordene faller og lander gjør, sammen med linjedelinga og det upretensiøse ordvalget, diktet til en fryd å lese. Personens anonymitet viser at diktet kretser rundt en allmenn erkjennelsesproblematikk.

Juryen takker for en høstklar diktopplevelse, proton!  

For juryen,
Kristian Rishøi   

DIKT PÅ DAGBLADET.NO:
Skolekammeret er Dagbladet.nos forum for skrivende elever til og med videregående skole. Tilsvarende finnes Diktkammeret for poeter i alle aldre. Diktlærer Kristian Rishøi kommenterer løpende utvalgte dikt i Skolekammeret, mens Helge Torvund har samme rolle i Diktkammeret.

Hver måned kårer juryen de beste diktene. Alle disse trykkes i Dagbladets papirutgave. Én av finalistene fra hvert forum blir dessuten kåret til månedens poet.

Dikt- og Skolekammeret har eksistert siden henholdsvis 2001 og 2003, og mange av poetene har etter hvert kommet ut i bokform. Dagbladet har også laget to bøker i tilknytning til foraene:

Diktkammeret. Å skriva poesi av Helge Torvund på Det Norske Samlaget (2001), som inneholder leksjoner i diktskriving med eksempler. Du kan lese de tolv første leksjonene til Helge Torvund her.

* Ungdomsantologien Faen ta tyngdekrafta på Gyldendal Norsk Forlag (2008).

I tillegg tilbyr Dagbladet Dikt.no, et skriveverksted der det i tillegg til dikt er mulig å sende inn og diskutere sjangere som noveller, sangtekster og sakprosa. Omtrent tusen tekster kommer inn hver måned, og det finnes også et diskusjonsforum for dikt og skrivekunst.