NORSK STJERNESKUDD: Fiolinist Guro Kleven Hagen, her avbildet på åpningen av Festspillene i Bergen i 2014. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / NTB Scanpix
NORSK STJERNESKUDD: Fiolinist Guro Kleven Hagen, her avbildet på åpningen av Festspillene i Bergen i 2014. Foto: Tor Erik H. Mathiesen / NTB ScanpixVis mer

Festspillene i Bergen

Hva skjer når norske strykertalent spiller med verdensnavn? Møte mellom likeverdige musikere

En konsertopplevelse som traff publikum midt i fleisen. Ekte vare på Troldhaugen.

Noe av det mest fornuftige Festspillene i Bergen steller med, er promotering av unge norske musikere i samspill med internasjonale stjerner. Nederlandske Janine Jansen er en av de hotteste fiolinister i verden for tiden og utmerker seg med en enorm uttrykkskraft og delikat musisering.

5 1 6
Hvor:

Troldhaugen, Festspillene i Bergen

«Når klassisk musikk fungerer på denne måten, blir det ganske sterke opplevelser for publikum.»
Se alle anmeldelser

Amerikanske Alisa Weilerstein (cello) og Jonathan Biss (klaver) var de øvrige musikerne hentet utenfra, og konserten på Troldhaugen ispedd norske talenter ble en formidabel affære.

Guro Kleven Hagen, Edvard Erdal, Ludvig Gudim, Eivind Holtsmark Ringstad, Michael Grolid supplert med Kian Soltani (Østerrike) er definitivt blant kremen av strykere her i landet. Hva er lurt å spille når et slikt «Dream-Team» inntar podiet? Felix Mendelssohn (1809-1847) var et musikalsk geni nesten på Mozart-nivå, og «Oktett i Ess-dur» ble en oppvisning av musikalitet og dirrende samspill.

Fordi det var et møte mellom likeverdige og kompetente musikere. Det var også forfriskende at aktørene brukte et stort spenn av klanger og nyanser og elegant unngikk en overromantisk ensidighet i lydbildet.

Når Mendelssohn spilles slik, er han en komponist i toppsjiktet. Det er både vakkert og sårt å høre musikk av Robert Schumann (1810-1856). Verkene hans er ofte et avtrykk av komponistens vanskelige liv og indre konflikter vi gjerne kjenner oss igjen i. «Pianokvartett i Ess-dur» fikk en musikalsk tilstedeværelse som var bunn ærlig og undrende. Når fremførelsen skaper tårer og emosjoner for meg som tilhører, er det en indikasjon på at musikerne har noe vesentlig på hjertet.

Eneste pirk må være at styrkegradene kunne vært tatt enda mer ned noen steder, det tåler denne musikken. Særlig klaveret dominerte lydbildet av og til i litt for stor grad. Troldsalen er en fenomenal konsertsal, men når du har et Steinway full-size klaver modell D på podiet, er det lett å la seg rive med.

Dmitri Sjostakovitsj (1906-1975) levde som komponist i et ekstremt krevende politisk regime. Musikken hans byr ofte på tvetydige tolkninger, og avstanden mellom jubel og satire kan være hårfin. «To stykker for strykeoktett» opus 11 ble laget da Sjostakovitsj var 19 år gammel (1925) og viser en ung komponiststudent sine tanker om musikalsk dramaturgi og uttrykkskraft. Elementer som senere ble betydelig utviklet og gjorde komponisten til et verdensnavn.

Guro Kleven Hagen (konsertmester) spilte så busten på fiolinbuen nesten revnet, og de øvrige musikerne bidro i avgjørende grad til en tolkning som traff publikum midt i fleisen.

Når klassisk musikk fungerer på denne måten, blir det ganske sterke opplevelser for publikum. Et vellykket musikalsk møte.