UNDER PRESS: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foto: AFP Photo / NTB scanpix
UNDER PRESS: Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Foto: AFP Photo / NTB scanpixVis mer

Rettsstat:

Hva skulle demokratiet gjort uten domstoler?

Viktig domstolskontroll.

Meninger

Utviklingen i autoritær retning i våre nære, europeiske naboland Ungarn, Polen og Tyrkia skremmer. Vi ser dessuten at andre stater som har forpliktet seg til å følge dommene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMD), ikke gjør det i praksis.

I november tok Danmark over formannskapet i Europarådet. De velger å sette fokus på EMDs tolking av konvensjonen. Synspunktet er at EMDs tolkinger har fått stadig økende innflytelse på områder som er av vital politisk betydning for medlemsstatene. Den danske regjeringen mener at statene bør få mer innflytelse på denne utviklingen.

Dette vil mange av Europarådets medlemsland utvilsomt slutte seg til, ikke minst av innenrikspolitiske grunner, men det er neppe den riktige medisinen når det gjelder utfordringene i land som Russland, Polen, Ungarn og Tyrkia.

Kritikken av domstolene utløses ofte av enkeltavgjørelser man er uenig i – og ofte de som gjelder flyktningers rettigheter. Den danske debatten fikk særlig fart etter at den danske Højesteret fant at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon beskyttet en kjent kriminell av utenlands opprinnelse mot utvisning.

I debatten her hjemme går professor Ole Gjems Onstad hardt ut og gir en dom fra EMD skylden for den humanitære krisen i Middelhavet. Mer generelt gir han utviklingen av menneskerettighetene skylden for Trump, Brexit og Le Pen. Intet mindre!

Diskusjon og kritikk av dommer fra nasjonale og internasjonale domstoler er selvfølgelig viktig og nødvendig, også for utviklingen av domstolenes egen praksis. Diskusjonen må derfor hilses velkommen.

Risikoen er at det argumenteres på en måte som delegitimerer domstolene ved at det settes opp et motsetningsforhold mellom rettsstat og demokrati. Spissformulert blir da rettsstaten en trussel mot folkeviljen. Men slik er det ikke i et velfungerende demokrati.

Et typisk trekk ved utviklingen både i Ungarn, Polen og Tyrkia er at domstolene og rettsvesenet settes under sterkt politisk press. Dommere og advokater forfølges.

Grunnen til dette er selvfølgelig at uavhengige domstoler og en velfungerende rettsstat står i veien for fremveksten av autoritære krefter. Det er på en måte revolusjonens logikk at dommerne er blant de første som henges opp i lyktestolpene.

Dette forteller oss noe viktig om betydningen av å dyrke og bevare en sterk rettsstat, herunder uavhengige domstoler som effektivt håndhever rettigheter som er sikret i nasjonal eller internasjonal rett. Menneskerettighetene sikrer grunnleggende demokratiske rettigheter og verner dem som for tiden er i mindretall mot overgrep fra dem som for tiden er i flertall.

Slik er en sterk rettsstat en forutsetning for et velfungerende demokrati. Uten domstolenes kontroll med at grunnleggende rettigheter overholdes, vil demokratiet forvitre og åpnes opp for en utvikling i autoritær retning.

Domstolskontrollen med rettighetene vil medføre at det fra tid til annen kommer dommer som man misliker eller mener at «går for langt». Det er en uunngåelig konsekvens, men ikke en begrunnelse for å underkjenne – eller ta fokus bort fra – den avgjørende rollen som spilles av uavhengige domstoler og deres løpende kontroll med at grunnleggende rettigheter respekteres.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook