En av helgens store nyhetssaker dreier seg om at sognepresten i Oppdal, Joseph Moiba fra Sierra Leone, har blitt nektet å utføre begravelser fordi pårørende har ønsket seg en annen prest. Diskusjonen har dreid seg om hvorvidt dette er rasisme, og sammenligningen med hvordan også kvinnelige, fraskilte og homofile prester trer til side av hensyn til pårørende blir trukket frem av flere av debattantene. Uten å ta stilling til selve innholdet i saken, som sikkert er mer kompleks enn det media får frem, og i full respekt for presten som står frem med sin fortelling om diskriminering, mener jeg likevel saken peker på prinsipielle problemstillinger når trossamfunn skal snakke om diskriminering.

Nils-Tore Andersen, leder i Kirkerådet, trekker i søndagens Aftenposten frem at Moiba som ordinert prest med alle fullmakter ikke er «noen nesten-prest; han er 100 prosent prest i Den norske kirke.» Ifølge Andersen sier Bibelen at vi alle er like; og derfor kan ikke kirken akseptere noe annet. Også preses i Bispemøtet Olav Skjevesland støtter sogneprest Moiba fullt ut. Han uttaler at «Det må være veldig krenkende ikke å få gjøre den tjenesten han er kalt til å gjøre.» Han påpeker at mennesket er skapt i Guds bilde, og synes det er «et rart signal å sende når man setter en person til side fordi han er farget.»